– Det ble gøyere å vaere meg selv
Familie, venner og nettverk kan vaere avgjørende for om en pasient klarer å avslutte lar-behandling, viser forskning.
Slik var det også for Karen (61).
Hun kommer fra en ressurssterk familie, har utdanning, og har inntil nylig vaert i jobb mens hun var lar-pasient.
– Derfor har jeg ikke den tilleggsbagasjen som mange andre har med seg inn i rusmisbruket, sier Karen. Av hensyn til barna ønsker hun ikke å få etternavnet sitt publisert.
Begynte som 16-åring
Hun begynte så smått å ruse seg som 16-åring. To år seinere prøvde hun heroin for første gang.
Karen var en av de første som begynte på Metadon i Bergen i 1998, og har vaert daglig leder i en av brukerorganisasjonene som kjempet for lar-brukernes rettigheter. I dag har hun sluttet helt med medikamenter.
Lar gir brukerne en reell sjanse til å komme seg bort fra gaten og rusmiljøet, mener hun. Men altfor få blir oppfordret til å trappe ned – eller gå helt av lar-medisin.
Verst etter avrusing
– Det er ikke alle som bør slutte med lar. Men flere må motiveres til å prøve mindre doser. Da vil de oppleve at livskvaliteten blir bedre, og at de får en større sosial aksept, sier hun.
Mange eldre lar-pasienter mener at å avslutte behandlingen er nødvendig for å få en god alderdom – eller en alderdom i det hele tatt, ifølge en masteroppgave fra 2014 om eldre i lar.
Lar-pasienter intervjuet i oppgaven etterlyste å bli tatt mer på alvor når de sa at de ville slutte. De ba om et bedre støtteapparat for å trappe ned. Uten bedre støtte, turte de ikke slutte.
Det skrittet tok Karen.
– Det er når du kommer ut av avrusingen at det blir skikkelig vanskelig. Da skal du klare hverdagen på egen hånd. Du mister støtteapparatet i lar når du går ut.
Karen mener for mange får for høye medikament-doser. For dem som kommer rett fra gaten og begynner, kan en stor dose vaere nødvendig i starten. Når livet er mer på stell, synes hun det bør vaere mer oppmerksomhet mot å trappe ned medisinbruken.
– Du kommer til et punkt der du blir litt lei, sier hun.
– Gøyere å vaere meg
Karen hadde lenge hatt et ønske om å trappe ned og kanskje slutte helt med Metadon. Da hun fikk sjansen til å prøve metadontabletter, var hun ikke klar over at de virket annerledes enn drikken.
På en flytur til Spania tok hun sin vanlige dose. Og ble ruset.
– Det var kjempepinlig. Da bestemte jeg meg for å halvere dosen. Det gikk ikke lenger. Jeg var daglig leder i Lar Nett, var mye på farten, holdt foredrag og satt i komiteer og utvalg sammen med byråkrater og fagpersoner. Jeg skulle vaere et godt forbilde. Da kan du ikke se ruset ut.
Over flere år begynte hun å dele tablettene opp i mindre og mindre doser. Hun kjente seg mer opplagt og våken. Karen syntes det ble gøyere å vaere seg selv.
Flere må motiveres til å prøve mindre doser. Da vil de oppleve at livskvaliteten blir bedre, og at de får en større sosial aksept.
Det er når du kommer ut av avrusingen at det blir skikkelig vanskelig. Da skal du klare hverdagen på egen hånd.
Karen (61), tidligere lar-pasient
– En enorm seier
Og nettopp det å få lov til å bruke tid, så mye tid pasienten selv vil, ble en kjepphest for henne som leder i Lar Nett.
– Brukerne kan ikke presses inn i noe mønster der de skal bruke så og så lang tid på å trappe ned. Det må hver enkelt få vaere med på å bestemme selv.
Hun husker godt de første dagene helt uten lar-medisin, i 2016.
– Det var en enorm seier. Endelig hadde jeg fått tilbake kontrollen over livet mitt.