Jeff Beck overbeviste
Innfridde alle forventninger.
VOKALIST JIMMY HALL ser mest av alt ut som en revisor med rødt pannebånd. Visst synger han rent, men det er også det beste som kan sies om mannen. En hvit soulsanger fullstendig uten sjel. Det hjalp lite at han hadde en viss suksess med bandet Wet Willie på 70-tallet. En patetisk bryllupssanger i dag. Takk og pris for at han bare deltok på et fåtall av låtene.
Derimot var det ingenting å utsette på resten av bandet. Vinnie Colaiuta bak trommene er blant verdens fremste i sitt fag og mang en trommis blant publikum har nesten like mye kommet for å se ham spille som for sjefen selv. Bassist Rhonda Smith ble gitt rikelig med rom til å briljere, mens cellist Vanessa Freebaim-Smith ble mer diskret i bakgrunnen.
JEFF BECK SELV SÅ NESTEN uforskammet ung og frisk ut. Knapt eldet det minste de siste 30 årene. Selv om han har fylt 74, ville han hatt store problemer med å få honnørbillett på bussen. Fingrene var minst like raske som før. Ingen tegn til alderdomssvakhet der i gården. Sammenliknet med mange andre gitarhelter gjør han derimot ikke saerlig mye av seg på scenen. Ingen store fakter. Bare et fornøyd smil dann og vann.
Til tross for at Jeff Beck har utgitt et lites snes plater de siste 50 årene, var bare et fåtall låter denne kvelden hentet fra hans egen produksjon. Resten var et assortert utvalg av soul, fusion og blues.
Fra «Little Wing» av Jimi Hendrix til Mahavishnu Orchestra og Sam Cookes soulklassiker «A Change Is Gonna Come». Til og med hans høyst personlige tolkning «A Day In The Life» av Beatles kom mot slutten av konserten.
Kanskje var årets konsert siste mulighet til å oppleve gitarlegenden Jeff Beck her til lands. Men med denne mannen kan en ikke vaere for sikker.
Musikkanmelder i BT