Naive liberalere i ruspolitikken
Vi reduserer etterspørsel ved å skape gode og trygge oppvekstforhold for barn og unge.
Nestleder i KrF
ARBEIDERPARTIETS VARAORDFØRER i Oslo, Khamshajiny Gunaratnam, (Ap) uttalte i forrige uke at «Arbeiderpartiet bør støtte regulert salg av cannabis for å hindre at organiserte kriminelle håver inn millioner.». Dette støttes også av MDG og av flertallet av ungdomspartiene som blant annet Sosialistisk Ungdom og Unge Høyre.
Vil virkelig problemene løses med avkriminalisering og statlig hasjutsalg?
ØKT TILGJENGELIGHET gir økt bruk, sa politimester i Oslo Hans Sverre Sjøvold på Politisk kvarter på NRK 27. juni. Det samme viser undersøkelsen National Survey on Drug Use and Health (NSDUH) som har kartlagt bruk av alkohol og narkotika i alle de amerikanske statene.
To år etter at Colorado legaliserte cannabis, har de en av de høyeste brukerandelene i USA, også blant mindreårige. Over 20 prosent av barn og unge i alderen 12–17 år oppgir at de har brukt stoffet siste år, og én av åtte ungdommer har brukt stoffet siste måned.
Debutalderen for spritdrikking i Norge er cirka 15 år, på tross av aldersgrense og Vinmonopol. Derfor er ikke resultatet så overraskende. Høy generell tilgjengelighet gir også økt tilgjengelighet for barn og unge.
RUSMIDLER BLIR IKKE mindre farlig om man regulerer det i statlige utsalgssteder.
Å redusere etterspørsel gjør vi ved å skape gode og trygge oppvekstforhold for barn og unge. Vi må satse på en sterk sosialpolitikk, et sterkt familievern, tilbud om foreldreveiledning, og trygge økonomiske støtteordninger for barn og familier. Et varmere samfunn er god forebygging. Økt tilgjengelighet og økt aksept for rusmidler er ikke svaret.
HVIS MÅLET ER å innrette ruspolitikken slik at faerrest mulig skades av rus, er legalisering feil svar. Jeg mener streng regulering av narkotika er viktig for å forebygge at flere får problemer med rusmisbruk. Organisasjonen Norsk Narkotikapolitiforening advarte i vår i en stortingshøring mot legalisering blant annet med dette forebyggingsperspektivet:
«Økt aksept for narkotikabruk vil føre til at flere ungdommer eksperimenterer med narkotika. En andel av disse vil bli avhengige slik at det blir flere rusavhengige som igjen må behandles. Forebygging bør vaere det viktige på agendaen når man diskuterer endringer i ruspolitikken. Her handler det først og fremst å sikre barn og unge en trygg og god oppvekst.»
JEG ER SPESIELT BEKYMRET for hvordan avkriminalisering vil slå ut for de unge. Ved å fjerne konsekvensene for lovbruddet, senkes terskelen for å teste ut grensene og vi sender ut et signal om at narkotika ikke er så farlig. Det vil jeg advare mot.
Hvis spørsmålet er hvordan vi kan bidra til en bedre livssituasjon for de tyngste brukerne, kan jeg forstå at noen vil peke på avkriminalisering.
ALLE SKAL MØTES med respekt og omsorg og tunge rusmisbrukere må få raskere hjelp. Behandlingskapasiteten må derfor styrkes. Men vi vil at ansvaret for narkotikapolitikken fremdeles skal ligge i justissektoren, samtidig som oppfølgingen av rusavhengige i enda større grad flyttes fra straffesystemet inn i helsevesenet.
Ved å overføre ansvaret for oppfølging fra justissektor til helsesektor, vil oppfølgingen bli helt frivillig, fordi helsehjelp per definisjon er basert på frivillighet.
MEN LOVER HAR en normativ effekt. Det betyr noe hva Stortinget sier er lovlig og hva som ikke er lovlig. Overføres alt til helse, mister man hjemlene som trengs for at politiet skal kunne gripe inn overfor ungdom i en tidlig problemutviklingsfase.
Bekymringssamtaler i regi av politiet og ungdomskontrakter er gode virkemidler for å hjelpe ungdommer som står i faresonen. Ungdom som følger vilkårene i sin ruskontrakt, får heller ikke anmerkning på rullebladet.
POLITIET MÅ FORTSATT ha ansvar og virkemidler til å drive forebyggende arbeid. Politiets rolle og tilstedevaerelse ute i lokalmiljøene og ungdomsmiljøene er svaert viktig.
Overføres alt til helse, mister man hjemlene som trengs for at politiet skal kunne gripe inn overfor ungdom i en tidlig problemutviklingsfase.
KrF mener det er behov for en videreutvikling av narkotikapolitikken som ivaretar forebyggingsperspektivet, som har som mål å videreføre den forholdsvis lave rusmiddelbruken i Norge, og samtidig bidrar til å bedre livssituasjonen for de tyngste brukerne.
Premisset om at det enten er straff eller behandling blir en avsporing. Rusdebatt kan aldri gjøres til en enten eller debatt. Behandling og hjelp til et nytt liv skal alltid stå sentralt.