Valget er ditt

Vi spør aldri etter årsak, men vi spør om du er sikker.

I Norge har vi siden 1978 hatt en abortlov hvor det er kvinnen selv som bestemmer om hun vil ta abort frem til utgangen av 12. svangerskapsuke. Er du kommet lenger enn 12 uker, får du søknaden din behandlet i en nemnd bestående av to leger, en fra avdelingen og en ekstern utnevnt av fylkeslegen. De aller fleste som tar abort gjør det i 1. trimester, og bestemmer det selv.

Vi spør aldri etter årsak, men vi spør om du er sikker, eller om du trenger hjelp til å ta beslutningen. Uansett, er det alltid kvinnen selv som bestemmer, ingen kan ta beslutningen for deg. Dette kan vaere vanskelig og forferdelig ensomt.

EN ABORT SKJER på sykehuset, der det også foregår all slags annen gynekologi og fødsler samtidig.

Jeg opplever dette som en god modell fordi den avstigmatiserer det som skjer: En gang er du gravid og får barn og er lykkelig over det, en annen gang kan du vaere gravid under andre omstendigheter som gjør at du velger å ta abort.

Å VAERE PROFESJONELL og å gi omsorg til den som skal ta abort er en naturlig del av arbeidet til oss som jobber i en gynekologisk avdeling. Alle er genuint interesserte i å møte pasienten på en verdig måte og ikke legge sten til byrden. Vi skal til enhver tid vaere faglig oppdatert, men vi er også svaert opptatt av hvordan vi kommuniserer.

Vi skal ha respekt for at personalets forsøk på vennlighet oppleves som kunstig, at en gravid sykepleiers naervaer blir en krenkelse, og at det slitte interiøret blir et tegn på manglende omsorg. JEG SYNES DET er fint at innsenderen deler sine vonde følelser rundt et så vanskelig tema i avisen, det er det virkelig nesten ingen som gjør. Å ta abort er fremdeles skambelagt i samfunnet og ikke noe man roper høyt om, selv om en tredjedel av alle kvinner tar abort i løpet av sitt liv.

Det store engasjementet det norske folk viste i forbindelse med reservasjonsrettssaken for fire år siden, viser at nesten alle – både kvinner og menn – er berørt av dette spørsmålet. Kanskje de selv, kanskje en kjaereste, søster, venninne eller datter, har tatt abort?

Å ta abort er fremdeles skambelagt i samfunnet og ikke noe man roper høyt om, selv om en tredjedel av alle kvinner tar abort i løpet av sitt liv.

DET ER VIKTIG og helt nødvendig at vi som samfunn gjør dette arbeidet godt. Historien har vist at det ikke finnes noe alternativ til fri og trygg abort. I land som begrenser muligheten for abort er det ikke faerre aborter, men mye mer sykdom forbundet med ulovlige inngrep utført av ikke-trent personell.

Vi i gynekologisk avdeling ønsker å bli enda bedre i møtet med pasientene våre og vil gjerne at kvinner som har en dårlig opplevelse med oss, skriver til oss og forteller om det.

DA VIL VI lytte og få en sjanse til å gjøre det annerledes neste gang vi møter noen i samme situasjon!