Morten Myksvoll

Det er best for Noreg om me ikkje får plass ved det viktigaste bordet i FN.

DEN LANGE VALKAMPEN for å få sitje i Tryggingsrådet i FN har starta. Fram mot 2020 skal Noreg drive valkamp for å bli eitt av 15 land som definerer kva som er lov og ikkje lov i verda. Det er jo openbert freistande. Men Noreg burde aldri ha stilt til val.

Noreg er eit lite land i verda, men me er stor i diplomatiet. Dels fordi me har pengar og deler ut Nobels fredspris, men òg fordi me har tatt meklarposisjonen i mange saker. Noreg har vore viktig i samtalar mellom Israel og Palestina, mellom Colombia og Farc-geriljaen, mellom partane på Sri Lanka og i opprettinga av Sør-Sudan. For å nemne dei mest kjende.

Langt frå all innsats har ført til fred, men den har definitivt ført til at Noreg vert lagt merke til på den internasjonale scena.

VISS NOREG LUKKAST i å sikre eit sete i Tryggingsrådet, blir det femte gong me tar plass rundt FNs runde bord. Det er herfrå ein kan få klarsignal til å drive krigføring. Sist gong hamna me midt i opptakten til Irak-krigen. No er situasjonen meir ustabil, med store gnissingar internt i Nato.

I den minimale offentlege debatten knytt til kandidaturet, har det handla mest om kva Noreg kan få til. Det har vore lite debatt om risikoen ved å gå inn i Tryggingsrådet.

Norsk utanrikspolitikk må ta høgde for kva som er norske interesser. Me har alltid hatt ei brei tolking av kva det er, blant anna gjennom storstilt utviklingshjelp. Utviklinga sør for Sahara er viktig for Noreg, og ikkje berre av humanitaere omsyn.

I ei tid der folk er uroa over store migrasjonsbølgjer, vil utvikling og stabilitet i Afrika gjere utslag på folkeflyttinga.

Det siste året er det blitt lagt ned sju veto i Tryggingsrådet. Russland har stått for fem, USA har stått for to. Kva side hadde me landa på, viss Noreg hadde vore medlem i år?

NORSKE INTERESSER HAR VORE førande for regjeringas utanrikspolitikk. Sjå berre på forholdet mellom Noreg og Kina. Då den kinesiske regimekritikaren Liu Xiaobo fekk Nobels fredspris i 2010, stengde Kina ned den diplomatiske kontakten med Noreg i protest.

Som eit forsøk på å innynde seg med kinesiske styresmakter, nekta regjeringa og stortingspresidenten å møte Dalai Lama, då han kom til Noreg i 2014. Dåverande utanriksminister Børge Brende (H) sa då at Noregs langsiktige interesser var viktigare enn Dalai Lamas besøk.

Det hadde han rett i. Den kyniske haldninga som med hans ord var ein «realistisk utanrikspolitikk», bar frukter.

I 2016 vart forholdet reparert. Men avtalen Noreg inngjekk, gjer det vanskeleg å seie at forholdet vart heilt normalisert. Noreg forplikta seg nemleg til ikkje å kritisere Kinas «kjerneinteresser» og «landets nasjonale integritet». Kritikarane hevda at avtalen gjorde det langt vanskelegare for norske styresmakter å ta opp kinesiske brotsverk mot menneskerettane.

Kva om Noreg må stemme over Kinas rolle i Sør-Kina-havet, eller om situasjonen på Taiwan eller i Tibet? Noreg har forplikta seg til å «gjere sitt beste for å unngå framtidig skade på det bilaterale forholdet». Det kan fort ende opp med å bli definerande for vår stemme i Tryggingsrådet. Noreg kan umogeleg tene noko på det.

KVA SIDE HADDE me landa på, viss Noreg hadde vore medlem i år? Begge resolusjonane handla om situasjonen i Midtausten. Den første, frå desember, handla om USAs anerkjenning av Jerusalem som israelsk hovudstad. Noreg reagerte med «djup uro».

Den andre resolusjonen, frå juni, handla om demonstrasjonane naer grensegjerdet på Gaza-stripa. Der vart meir enn 100 menneske drepne, og israelske skarpskyttarar og tåregass skadde tusenvis av menneske. Resolusjonen som USA stoppa, fordømte all vald mot sivile, den stadfesta den grunnleggjande retten til å samle seg og protestere, og den bad om ei sjølvstendig etterforsking av kva som hadde skjedd.

Viss Noreg hadde vore medlem i Tryggingsrådet, ville det vore i tråd med norsk utanrikspolitikk å stemme for begge resolusjonane. Men det å stemme mot USA på den fremste verdsscena er ikkje akkurat i tråd med norske interesser.

Det er ganske rart at Noreg legg så mykje krefter ned i eit arbeid som kan ende opp med å skade norske interesser, uansett kva ein ender opp med å stemme.