Presset på May øker
Presset mot Storbritannias statsminister øker etter at både utenriksministeren og brexitministeren har gått av. Boris Johnson og David Davis er uenige med statsministeren om Brexit, og mener hennes avtale er for myk.
Minutter etter at nyheten om at også utenriksminister Boris Johnson forlater den britiske regjeringen sto statsminister Theresa May ved sin plass i Underhuset. Egentlig skulle hun fortelle om regjeringens Brexitplan, som møysommelig hadde blitt satt på papir under et tolv timer langt regjeringsmøte fredag.
I stedet måtte hun starte med å fortelle at to av de mest sentrale statsrådene i hennes regjering, «brexitminister» David Davis og utenriksminister Boris Johnson, har valgt å gå ut av regjeringen. Deretter takket hun dem for deres innsats, før en bølge av brøl, latter og buing brøt ut i Underhuset.
May ble tvunget til å sette seg, men reiste seg raskt igjen for å snakke om sin avtale. Om at Storbritannia skal frigjøre seg fra det indre markedets krav om arbeidskraftens frie bevegelighet, men ikke fra det indre markedets varer og tjenesteytelser. Om at Storbritannia skal ut av EUs tollunion. Ut av EUdomstolen. Og ut av EUs felles landbruks- og fiskeripolitikk.
Og til tross for brølene, latteren og buingen ble hun stående.
Ydmyket og latterliggjort
Både støyen og at taleren blir stående, er vanlig praksis i Underhuset, men akkurat her er også det beste bilde på Theresa Mays som statsminister: Hun blir stadig mer presset, ydmyket og gjort til latter. Men hun blir stående. Og hun blir sittende.
Selv om det av og til tar samme form som karakteren «Komiske Ali», Saddam Husseins informasjonsminister som i 2003 igjen og igjen fortalte den internasjonale pressen at den irakiske haeren hadde full kontroll, selv om alle kunne se at amerikanske stridsvogner kjempet seg naermere og naermere.
Eller som Labours partileder Jeremy Corbyn sa i Underhuset: Det tok regjeringen to år å bli enige om en illusjon som kun fikk leve i 48 timer.
May har tatt alle ydmykelser og fortsatt sitt arbeid med å sikre Storbritannias interesser, men har hittil ikke klart å finne noe felles forslag når hun har hatt møter med sine motparter i EU. Seinest på toppmøtet i Brussel i slutten av juni, hvor konklusjonen ble at de 27 øvrige EU-landene gjerne vil forhandle med Storbritannia, men at det først må vaere noe å forhandle om.
Det har de øvrige EU-landene ikke sett, og derfor forbereder de seg på at det slett ikke blir noen avtale. Dette arbeidet har vaert i gang i lang tid i de forskjellige EU-landene. Hvordan skal man håndtere en situasjon hvor Storbritannia forlater EU 29. mars 2019 uten en avtale? Hva betyr det for europeiske borgere bosatt i Storbritannia? Hva betyr det for fiskeripolitikken, all den tid britene deler farvann med andre EU-land?
Alt dette forsøker tjenestepersoner å finne løsninger på, samtidig som man håper på at det hele ender med en avtale.
Frist til oktober
Oktober er den nye tidsfristen. Den første var i mars, og den andre i juni, men her hadde britene ingenting å stille til forhandling med.
Da den britiske regjeringen var samlet til regjeringsmøte fredag, kom den endelig. Avtalen. Og selv om EU ikke applauderer, ønsker Brussel fortsatt en såkalt «myk» Brexit, og ikke en «hard» Brexit. Og det var den myke varianten May la opp til etter ikke å ha sagt noe konkret om noe som helst i flere måneder.
Det var denne myke avtalen som førte til at David Davis gikk av i protest søndag kveld, og som førte til at Boris Johnson gjorde det samme mandag ettermiddag. JOHANNESBURG: Etiopia og Eritrea har undertegnet en fredsavtale som gjør slutt på flere tiår med krig og fiendskap. Det er Eritreas informasjonsminister Yemane Gebremeskel som mandag tvitret at Eritreas president Isaias Afwerki og Etiopias statsminister Abiy Ahmed undertegnet avtalen i Asmara. NTB