Sykelønn på kuttlisten

Det er trolig bare et spørsmål om tid før politikerne må innstramme sykelønnsordningen. Frivillige overenskomster mellom arbeidstakere og arbeidsgivere er ikke nok.

MENS DET HAR LYKTES å redusere sykefravaeret i privat sektor de siste 17 årene, har det økt i offentlig sektor. Det viser en nylig fremlagt oppsummering av den såkalte IA-avtalen fra 2001. Det samlede norske sykefravaeret er fremdeles betydelig høyere enn i våre naboland. Foreløpig er det ikke politisk vilje til å rokke ved verdens beste sykelønnsordning, men presset er økende mot sjenerøse, norske velferdsordninger.

I FORRIGE UKE advarte Nav-direktør Sigrun Vågeng mot at velferdsstaten er truet. Hun henviste til eldrebølgen, til økende gjennomsnittsalder og til at vi blir stadig flere her i landet, mens andelen sysselsatte i befolkningen har gått ned og de offentlige utgiftene til trygder og støtteordninger øker.

Tidligere er det beregnet at etter 2030 vil statlige utgifter øke med fem milliarder mer enn inntektene hvert eneste år. Den regningen bør ikke overlates dagens unge og kommende generasjoner. Det er da også de politiske ungdomsorganisasjonene på høyresiden som går i bresjen for innstrammet sykelønnsordning.

Det er opp til regjeringen å avgjøre om avtalen om inkluderende arbeidsliv skal fortsette etter at den opprinnelige avtaleperioden nå går ut. Utvalget som har vurdert resultatet etter 17 år, mener at et fortsatt arbeid må vaere bedre målrettet, både overfor mindre, private virksomheter og offentlig sektor.

SVIKTEN I OFFENTLIG SEKTOR blir dels forklart med at en svaert stor andel er typiske kvinneyrker, og at kvinner generelt har høyere sykefravaer enn menn. Det blir også henvist til at det er mye tungt arbeid i offentlig sektor. Selv med disse forbeholdene gjenstår det likevel en overhyppighet av sykefravaer som forskerne ikke finner noen forklaring på.

Fortsatt økende sykefravaer i offentlig finansiert pleie og omsorg og undervisning vil få ekstra store økonomiske konsekvenser for stat og kommune, ettersom dette er vekstnaeringer i digitaliseringens tidsalder.

Hva eventuelle egenandeler, med redusert lønnsinntekt, som følge av sykefravaer kunne hatt å si, er foreløpig ikke noen aktuell problemstilling. Men dette er den mest iøynefallende forskjellen mellom Norge og naboland med betydelig mindre sykefravaer.

OLJEINNTEKTENE har hittil skånet Norge fra saerlig merkbare innstramminger i offentlige velferdsytinger. Men om det ikke lykkes å få en større andel av befolkningen i lønnet arbeid, finnes det ifølge Nav-direktøren ingen vei utenom innstramminger. Flere i arbeid, flere som står lenger i arbeid, faerre på trygd, faerre på sykelønn, er et fellespolitisk mål og mantra. De siste årene har utviklingen gått i feil retning. Sykelønnsordningen bør stå laglig til for hogg.