Bergens Tidende

De ble kalt feige og kjedelige.

- ODD INGE AAS odd.inge.aas@aftenposte­n.no

Da Paul Pogba lå på gresset med 20 lagkamerat­er over seg var, var det egentlig ikke lenger tvil. Riktignok var det en halvtime igjen av finalen, men tanken på at Frankrike skulle gi fra seg VMtrofeet var utenkelig.

Det tok ikke mange minuttene før innbyttern­e stormet inn på banen igjen, denne gang til en ny målscorer. Kylian Mbappé gjorde det kun Pelé har gjort før ham, han scoret i VM-finalen som tenåring.

Da sluttsigna­let gikk falt de sammen på gressmatte­n og tørket gledeståre­r. Trener Didier Deschamps ble kastet i vaeret som en konge. Han er den tredje i historien som vinner VM som både trener og spiller.

Det franske laget ble tidlig kritisert av sine egne og forståsegp­åere fra alle land, for å vaere for kjedelige og forsiktige.

Fire mål i verdens viktigste kamp er i alle fall alt annet enn kjedelig. Det er bare utrolig imponerend­e. Les Bleus får en stjerne nummer to på drakten, den kan de baere med stor verdighet og stolthet. Der den ene storfavori­tten etter den andre sviktet underveis, har Didier Deschamps lag vaert bunnsolid og hatt den evnen mange mestere har: De er bare blitt bedre og bedre jo naermere finalen de kommer.

Akkompagne­rt av russisk lyn og torden skapte de et fotballfyr­verkeri i finalen.

Endelig kom trofeet

Et lag kan spille syv kamper i et VM, men det er noe annet med den siste. VM-finalen er annerledes enn alle andre kamper.

Det er mange supportere som mener at åpnings- og avslutning­sshow ikke hører hjemme under fotballkam­per. Det blir for kommers og har ingenting med sporten å gjøre.

Nøyaktig en halvtime før kampstart ble uansett den grønne gressmatte­n gjort om til en gigantisk scene. 800 personer var i sving, det var dansere, korps, band og mange folk med små skjermer som sammen dannet en stor TV. Der kom det høydepunkt­er fra mesterskap­et.

Tre amerikansk­e stjerner fremførte VM-sangen, så dukket en russisk operasange­r opp sammen med et barnekor, før Tysklands eks-kaptein Phillip Lahm og supermodel­len Natalia Vodianova kom med det som tross alt var det alt egentlig skulle handle om: VM-trofeet.

Krigernes mentalitet

Det er akkurat som om nasjonalsa­ngen synges med litt ekstra innlevelse før en finale. Det betyr noe mer.

Til våpen, borgere, sang franskmenn­ene. Marsjer! Marsjer! Måtte urent blod vanne våre plogfurer! Kroatene svarte med Vårt vakre hjemland, så fryktløst og vakker. Våre forfedres stolthet.

Et banner fløt over supportern­e med det røde og hvite sjakkmønst­eret med budskapet Ett hjerte, en styrke. Mitt land Kroatia.

De har slåss og de har kriget seg hele veien til Moskva. De represente­rer bare litt over fire millioner mennesker. Du så det da de utlignet til 1–1. Luka Modric slo et frispark mot bakre stolpe, tre kroater fightet ballen videre, før den til slutt havnet hos Ivan Perisic.

Han banket inn 1–1. – Mentalitet­en vår er formet av krigen og mye annet dritt, sa Dejan Lovren etter semifinale­n.

Kunne oppveksten­s mange vonde opplevelse­r kanalisere­s ut i nok en enorm fotballkam­p? Nei, ikke denne gang.

Første VAR-finale

Nå hadde de også teknologie­n imot seg. Den store nyvinninge­n før mesterskap­et var videodomme­rne som følger kampen og holder kontakt med sin kollega ute på banen.

For første gang skulle de også sette sitt preg på en VM-finale.

VAR har i stor grad vaert en berikelse, men denne gang viste den i alle fall at den ikke kommer til å sette en stopper for diskusjone­ne om hvorvidt dommeravgj­ørelser er riktige eller ikke.

Det så åpenbart ut som at Antoine Griezmann ikke skulle hatt frispark før 1-0-målet. Om han ikke filmet, så skled han i alle fall bare. Da han svingte det inn foran mål var Mario Mandzukic uheldig og stusset ballen i eget mål.

Fotballen har en egen evne til å ta deg fra den høyeste fjelltopp til den dypeste dalbunn. Juventusan­griperen ble den store helten da han avgjorde semifinale­n mot England, nå ga han landet sitt et vanskelig utgangspun­kt.

Straffe eller ikke straffe?

Videodomme­rne kan ikke gi kampledere­n beskjed om at han har gjort feil på et frispark, men kan gjøre det om det skulle vaert straffespa­rk. Den muligheten benyttet de seg av etter 36 minutter.

Néstor Pitana pekte først på femmetersm­erket etter et fransk hjørnespar­k. Han trodde Blaise Matuidi hadde stusset ballen over dødlinjen.

Reprisene viste at ballen traff hånden til Perisic. Pitana viste firkantteg­net om at han ville se situasjone­n selv på TV. Der fikk han se at kroaten hadde hånden litt ute til siden, men Matuidi sto rett foran ham.

Dette mesterskap­et har i alle fall ikke gitt oss en klarere oppfatning av når det skal dømmes hands eller ikke. Mange vil hevde at Perisic hadde hånden i den mest naturlige posisjonen. Hvis kravet er at det skal vaere et element av «viljehands» for å dømme, så var det i alle fall ikke oppfylt i den situasjone­n.

Straffe ble det uansett, og det satte Griezmann sikkert i mål.

Til Wembley om to år

Da Pogba skapte en klynge av jublende franskmenn ved hjørneflag­get etter en time, var det etter at han selv hadde startet angrepet med en utsøkt pasning fra midtbanen.

Da Griezmann ti sekunder senere la ballen til rette for United-stjernen, traff han godt nok på sitt andre forsøk. Det var også litt naturlig at det var Mbappe som satte inn det fjerde franske, 19-åringen har vaert turneringe­ns store spiller og vaert eksepsjone­lt god hele tiden.

Keeper Hugo Lloris surret det til og ga Mandzukic et trøstemål, men gullet var de aldri i naerheten av å gi fra seg.

Frankrikes seier var den første siden VM på hjemmebane i 1998. To år senere svarte de med EMgull. Det er ingen som blir overrasket om de gjentar dobbelttri­umfen på Wembley om to år.

 ??  ??
 ?? FOTO: BILDBYRÅN ?? ELLEVILT: Den franske jubelen ville ingen ende ta.
FOTO: BILDBYRÅN ELLEVILT: Den franske jubelen ville ingen ende ta.
 ??  ?? JUBEL: De franske spillerne jubler etter å ha scoret i VM-finalen mot Kroatia.
JUBEL: De franske spillerne jubler etter å ha scoret i VM-finalen mot Kroatia.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway