Gikk i bakken på uhyre dramatisk Tour-etappe
En møkkete og sliten Alexander Kristoff etter målgang i Roubaix søndag, der han måtte i bakken to ganger i løpet av den uhyre dramatiske etappen.
Alexander Kristoff kjørte heroisk på en av Tourens mest dramatiske etapper, der han var én av mange som gikk i bakken. Men han måtte gi tapt da det avgjørende rykket gikk.
Alexander Kristoff avsluttet første del av Tour de France med en 11. plass. Vant gjorde John Degenkolb, som i sitt sjette Tour de France tok sin første etappeseier. Han spurtslo Greg Van Avermaet og Yves Lampaert. De tre kjørte alene i front den siste delen av etappen.
– Jeg føler bare ren lykke nå. Jeg har kjempet så hardt for dette. Det er vanskelig å forklare, sier en gråtende Degenkolb i seiersintervjuet.
Full av støv og skitt fra etappen. Og for en etappe det ble. En av rittets heftigste kraftprøver inn til byen kjent fra vårklassikeren Paris-Roubaix, kastet 21,7 kilometer med brostein fordelt på 15 ulike partier etter rytterne.
Dagen startet med at sammenlagtkandidat Richie Porte måtte bryte med kragebeinsbrudd etter en velt. Og veltene fortsatte hele dagen.
I bakken to ganger
Også Alexander Kristoff var involvert i en velt med 67 kilometer igjen å kjøre – inne på brosteinen. Den ene etter den andre måtte ta telling i et nervøst felt på utfordrende underlag.
Med snaut 50 kilometer igjen å kjøre startet kjøret. Både Greg Van Avermaet, Chris Froome og Kristoff igjen, måtte av sykkelen etter en velt i en lei sving. Det som var igjen av hovedfeltet samlet seg med 20 kilometer til mål.
Kristoff satt med i front av feltet – med Peter Sagan på bakhjulet. Han tok opp jakten på den tre mann store ledergruppen med én mil igjen, men maktet ikke å kjøre inn de tre i front.
– Jeg følte jeg satt fint med, men jeg mistet litt motet da jeg kom bak der det var et himla mas. Det var hardt å komme seg tilbake. Jeg satt litt langt bak og falt langt ned i en grøft i en velt. Den andre gangen veltet vi da en kjørte på noe grus og veltet.
– Jeg satt greit med i den gruppen jeg satt i, men jeg klarte ikke på komme meg vekk fra den. Det visste jeg kom til å bli vanskelig. Det var ikke så mye å kjempe om på slutten, sier Kristoff.
Nå venter en hviledag i Annecy før det smeller med Tourens første fjelletappe.
Men før Alexander Kristoff og resten av feltet tar fatt på fire fjelltopper av de to bratteste kategoriene, er det tid for å gjøre opp status.
Kristoffs Tour til nå
For etter Tourens ni første etapper, står Kristoff uten seier. Han har svidd av en rekke muligheter til å gå til topps på en etappe for første gang siden 2014. Det åpnet bra da Kristoff spurtet inn til 4. plass i Fontenay-le-Comte på Tourens åpningsetappe. Fernando Gaviria vant etappen. Dagen etter, inn til La Roche-sur-Yon, var det Peter Sagen som gikk til topps. Kristoff ble nummer fem. Etter lagtempoetappen i Cholet var det igjen klart for spurt. Etter 195 kilometer på sykkelen seiret Gaviria igjen, Kristoff måtte ta til takke med en 7. plass.
Etter to mer kuperte etapper, der det ble for tøft or UAErytteren, ble det spurt både inn til Chartre og Amiens. Kristoff endte på 13.- og 4. plass (gikk i mål som nummer seks, men rykket opp to plasser da André Greipel og Fernando Gaviria begge ble deplassert). Dylan Groenewegen vant begge etappene.
Og i mål på klassikeretappen var han ellevte mann i mål etter en hektisk avslutning.
Det betyr seks svidde vinnersjanser for Stavanger-karen.
Han teller opp tre vinnersjanser til i årets Tour. Den siste i Paris søndag 29. juli når alt skal avgjøres.
Gul kamp
Kampen om den gule trøyen lever når rytterne skal inn i fjellene. Greg Van Avermaet holder den enn så lenge, men det er ventet at han skal få kamp om rittets signaturfarge når Team Sky med Chris Froome og andre ryttere som Nairo Quintana, Romain Bardet og alle de andre sammenlagtkanonene skal begynne å banke løs på hverandre.
Van Avermaet leder Touren med 43 sekunder ned til Geraint Thomas, lagkompisen til Chris Froome. Aftenbladet møtte gullvinneren på 5000 meter, bare 16 år gamle Edward Pingua Zakayo, noen minutter etter at han og Ingebrigtsen hadde gitt hverandre hjertelig gratulasjoner på seierspallen.
Zakayo forteller at han er full av respekt for nordmannen.
– Han er veldig sterk, han vil bli den neste Mo Farah, fastslår gullvinneren.
– Ingebrigtsen er den vi må kjempe med om mesterskap i årene som kommer. Jeg vil bli sterkere, men det vil han også, mener Zakayo.
Jakob Ingebrigtsen blir ikke akkurat stum når Aftenbladet spør hva han tenker om sammenligningen med Mo Farah, det britiske ikonet som begeistret hele kongeriket da han vant to gullmedaljer under OL i London i 2012.
35-åringen, født i Somalia, som nå prøver seg på marathon, og er kjent for drepende avslutninger.
– Jeg er den jeg er, men klart det er stort å bli sammenlignet med Mo Farah, sier 17-åringen fra Sandnes og Lura.
– Om jeg skal sammenlignes med noen, vil jeg helst at det skal vaere med Hicham El Guerrouj, smiler Jakob og understreker at han først og fremst er 1500-meterløper.
Marokkaneren El Guerrouj har verdensrekorden på distansen den dag i dag, i 1998 løp han utrolige 3.26,00 i Roma. Senere ble også han 5000-meterløper, vant OL på 1500 meter og 5000 meter i Aten 2004, for å nevne noe.
Om noen skulle vaere i tvil: Jakob Ingebrigtsen er, enten han vil eller ikke, allerede en mektig 5000-meterløper. Det til tross for at bronseløpet lørdag, der han satte ny europarekord med 13.20,78, bare var hans andre på distansen noensinne. I det første, under NM på hjemmebane i fjor høst, vant han med 13.35,84. Under U 20 VM i Tammerfors var han den eneste som doblet, løp 1500 meter og 5000 meter. Fire forskjellige kenyanere og to ganger Jakob Ingebrigtsen stakk av med alle medaljene. Jakobs sølv på 1500 meter var den første medaljen av en ikkeafrikaner på 18 år. Bronsen hans på 5000 meter sjokkerte flere tusen finner på tribunene.