På sporet av et blått taktskifte
Sjømatnaeringen tar Erna Solbergs utfordring. Vi har ambisjoner om å doble naeringen frem mot 2030.
Administrerende direktør, Sjømat Norge
Den seineste tiden har vi og sett tydelig hvordan sjømat har vokst frem her på Vestlandet, der andre naeringer har hatt større utfordringer.
SJØMAT, SOM TRADISJONELT har vaert ansett som en primaernaering, er i ferd med å endres til en høyteknologisk merkevareindustri. Det gir flere arbeidsplasser, økte skatteinntekter og mer verdiskaping fra fiskebåt og havbruksanlegg til marked.
Men for å lykkes med ambisjonene, må det satses målrettet både i naeringen og fra myndigheter og forvaltning. Vekst og utvikling må vaere baerekraftig, utfordringene må løses med mer kunnskap og teknologi, og vi bør stå for mye mer av videreforedlingen selv.
VI KAN SKAPE en ny industri av teknologi- og tjenesteselskaper med hele verden som marked, slik oljenaeringen har gjort før oss. Vi kan også skape helt nye naeringer innen fôr, helse og bioteknologi basert på råvarer som vi ikke bruker i dag.
Ja, vi skal bygge videre på den verdifulle kunnskapen vi har fra olje, sjømat og maritim industri. Men det er minst like viktig å bygge på selve samarbeidsmodellene som har gjort Norge til verdens beste land å bo i: Et samarbeid som er basert på gjensidig tillit mellom myndigheter, forskning, fagbevegelse og naeringslivet.
DET ER DENNE modellen som har sørget for at vi har nyttet ressursene på en klok måte, og at vi i dag kan bo i et land med verdens beste velferdsordninger. Dette er viktige verdier i bred forstand, og en velferd som sjømat og andre havbaserte naeringer kan bidra til å trygge.