Naustdraumen
Det står eit naust i sjøkanten i Salhus. Vêrbite, saltpiska, standhaftig, men delvis til nedfalls. Eigaren har eit inderleg ønske om å setja naustet i stand. Det er ikkje lett å få til.
– Sidan eg overtok eigedomen i 2000 har eg ønskt å gjera noko med naustet. Det har vore i familiens eige i fleire generasjonar, og det har vore viktig. Både far og bestefar hadde utstyr for garn- og linefiske i naustet, og båtar, sjølvsagt. Dei fiska ikkje for moro, det var matauk dei dreiv, fortel eigaren Tor Steinar Olsen.
– Eit stort hinder
Det er med respekt for forfedranes innsats han i dag tek kampen for å få lov til å setja i stand att naustet i strandkanten nett nedom huset på Smedneset i Salhus. Sentralt i planen om rehabilitering er det at han får byggja opp att kaien på utsida av naustet.
Problemet er berre at Olsen bur i ei bygd som er delvis verna, innanfor vernesona. Alle endringar må omsøkjast, og endå om det i tilfellet med naustet er snakk om å føra opp att noko som har vore der, er den kommunale kverna krevjande å forholda seg til. Olsen har fått støtte for saka si hjå sivilarkitekt Arild Saetre ved Museumssenteret i Hordaland, som held til i Salhus. Han håper det kan vera til hjelp i møtet med kommunen.
– Byråkratiet er eit stort hinder. Der har dei ikkje ei praktisk tilnaerming til korleis ting fungerer.
Det seier Sverre Sangolt frå Skogsvåg i Sund. Han er leiar i Naustforeininga Nytt i Naust, som blei skipa i 2014 nettopp med tanke på å skapa større forståing for betydninga av å ta vare på kystkulturen, som nausta våre er ein sentral del av.
– I 2008 reiste eg rundt i båt i Sund og fotograferte alle nausta. Det var meir enn 500 av dei. Forfallet i strandsona var fram-