Rasjar med byråkratiet
skriden, både fysisk og estetisk, fortel Sangolt.
– Følgjer jussen
Sangolt, som i fleire år sat i kommunestyret i Sund for Arbeidarpartiet, skreiv ein rapport om tilstanden i strandsona i nabolaget. Av dette vart det eit interkommunalt og fylkeskommunalt prosjekt mellom dei fire kommunane Sund, Austevoll, Bømlo og Radøy. Målet var å kartleggja situasjonen og sjå kva ein kunne få til av ny aktivitet.
–Saerleg i Austevoll såg ein resultat av dette arbeidet, men også på Radøy og i Sund. I Telavåg åleine finst det meir enn 80 store naust. I mange år hadde dei prøvd å ta eitt av nausta i bruk som selskapslokale. No har dei fått det til, seier Sangolt.
Det målretta naustprosjektet vart avslutta i 2014. Røynsla i ettertid er at byråkratane er tilbake der dei var og følgjer jussen.
– Hjernevaska av Oslofjordtankegangen når det gjeld strandsona. Dei ser ikkje praktisk på det, seier Sangolt.
– Alle desse bygningane, dei representerer ein vanvitig ressurs. Tenk berre om dei kunne brukast i turistsamanheng til å fordela turistane litt betre enn vi gjer i dag. Eg ventar ikkje resultat på kort sikt. Dette er ein vanskeleg og langsiktig kamp. Vi er innstilt på å halda ut lenge, seier Sangolt.
Sylvi Søvik Wathne er avdelingssjef i byggjesaksavdelinga i Bergen kommune. Ho seier på heilt generelt grunnlag at reglane som gjeld i strandsona, er strenge.
– Vi har ein kommuneplan som vi må følgja. I tillegg har vi føringar frå staten som seier at vi ikkje skal byggja ned strandsona. På toppen av det har vi ein eigen kommunedelplan for deler av Salhus, seier Wathne. Ho legg til at i tilfelle der noko er blitt øydelagt av vêr og vind, må det søkjast om løyve til å byggja det opp att.
–Det gjeld også om eit hus skulle brenna ned.
Staseleg naust
Trond J. Hansen, bergensar som nett har kome med ein praktbok om naust, har reist vestlandskysten opp og ned for å fotografera naust og beskriva folks forhold til nausta sine. Han har dokumentert korleis nausta ein gong var sjølve berebjelken for folk langs kysten.
I Salhus har Berit Olsen, mor til han som eig naustet i dag, baksa seg om bord i robåten og blitt med ut på morgonblank fjord for å visa korleis det står til med naustet på Smedneset. Det som ein gong var så viktig for hennar familie.
På sørveggen har fleire bord losna og lagd eit gapande hol i naustet. På den sida som vender mot sjøen, er brorparten av rutene i glaset i 2. etasje knust. Det er målingsslite og generelt skralt. Likevel er det råd å sjå at det både har vore, og lett kan bli, eit staseleg naust til glede for nye generasjonar.
– Men naustet står beint i sjøen. Vi treng å få oppattbygd kaien på utsida, både for å kunna halda ved like naustet, men også for å leggja til med båt, seier Berit Olsen. Vår barndomsvenn fra Bergen, Bjarne Birkhaug, gikk bort den 25. juni i en alder av 81 år, etter en lengre tids sykdom.
Han har vaert bosatt i Sarpsborg de siste 56 år av sitt liv. Bjarne vokste opp i Gimleveien tett ved Brann Stadion. Bjarne («Knirken») var en populaer kamerat i gaten vår og Gutteklubben Snøgg, som holdt til i strøket Gimleveien, Idrettsveien og St. Sunnivas vei. Vi hadde en fin barne- og ungdomstid der vi vokste opp. Gatelaget holdt til på Snøggamarken (Øst for Brann Stadion) med fotball og annen idrett. Tumleplassen vår var Ulriken, hvor vi gikk turer de fleste helger, både sommer og vinter. Bjarne viste tidlig sitt talent som sprinter på 100 meter. Gutteklubbene i Bergen arrangerte friidrettsstevne på Skansemyren, hvor Bjarne viste sitt store talent og der ble han oppdaget.
Han fortsatte sin friidrettskarriere i Bergens Turnforening, hvor han raskt kom i toppsjiktet innen 100 meter sprint. Tiden hans 10.8 på 100 meter ble satt under et friidrettsstevne på Brann Stadion. Den rager fremdeles høyt på statistikken i friidrettskretsen i Bergen og Hordaland. Han deltok også i stevner som Tyrvinglekene o.a.
Under årene han bodde i Sarpsborg, glemte Bjarne aldri miljøet hvor han vokste opp. Et miljø som nok har preget vår livsstil i voksen alder. Bjarne var meget stolt av sin familie i Sarpsborg. Han og hans kone Gerd har to barn, hvor den eldste, Emma, er adoptert fra Kina. Den yngste datteren Hanne har to døtre, som begge er engasjert i kampsporten karate, hvor de begge er norske mestre i sine klasser.
Bjarne har vaert ansatt i Sarpsborg kommune i 40 år før han gikk av med pensjon. Der har han hatt arbeidsoppgaver som overingeniør til «byarkitekt» /bygnings og reguleringssjef. Dessuten styreformann i Sarpsborg og Omegn Boligbyggelag i seks år, og formann i rådet for Byggeskikkprisen for Sarpsborg og Omegn. Han satt også to perioder i Sarpsborg bystyre. Som Bjarne sa til meg for en tid tilbake: «Jeg har en god følelse av at jeg har gjort min samfunnsplikt».
Vår dypeste medfølelse går til Bjarne Birkhaugs familie.
På vegne av venner i Gutteklubben Snøgg og Bergens Turnforening, lyser vi fred over Bjarne Birkhaugs minne.
ROLF MARTIN JACOBSEN FORMANN I GUTTEKLUBBEN
SNØGG