Stem på de erketypiske bergenske uttrykkene
Over tusen forslag er blitt kokt ned til ti finalister. Hvilke av de ti blir kåret til verdens mest bergenske uttrykk?
eI et trangt møterom i BTs lokaler sitter tre av jurymedlemmene og pløyer gjennom listen over bergenske ord og uttrykk som ble foreslått av BTs lesere.
Belite seg?
–«Å belite seg» er ikke et bergensk uttrykk. Det brukes også i Rogaland, sier Jo Gjerstad, forfatter og allvitende bergenser.
–Det må da vaere mulig for bergensere å erobre det likevel, sier Frode Bjerkestrand, kulturredaktør i BT.
Listen med et førtitalls ord og uttrykkligger truende foran jurymedlemmene. Sammen med popartisten Silja Sol, som er med per e-post, er deres oppgave å nominere ti ord som skal ta del i finalerunden.
Tjommier på kostskoler
– Jeg har lyst til å ta med et ord med en «ikk»-ending. Dem er det så mange av i det bergenske språket, sier Bukve.
– «Undikk» er en klassiker der, skyter Bjerkestrand inn.
Juryen går nedover på listen. Alle er enige om at «tjommi» er et fantastisk bergensord.
– Det er så naert og fint. Det er mer enn en kompis. Det er en du har kjent hele livet, sier Gjerstad.
– Jeg hører av og til østlendinger som prøver seg på tjommi, sier Bukve.
– Det blir bare falskt! sier forfatteren opprørt.
At mennesker utenfor bergensområdet bruker «tjommi», er ikke uvanlig. Ordet stammer opprinnelig fra det engelske språket, forklarer Bukve.
– Når gutter delte rom på kostskolen, kalte de hverandre for «chummy», forteller hun.
– Oi, det visste jeg ikke! Men det viser hvor internasjonal den saerbergenske dialekten er, sier Bjerkestrand.
– Misbrukes
Flere bergenske ord misbrukes, mener Gjerstad.
– Min kone kom en gang hjem med en hvitvin som het «kjuagutt». Hadde det bare vaert en øl! sukker forfatteren oppgitt.
Ordet «kjuagutt» er noe folk i hovedstadsområdet bruker om bergensere – men de bruker det uten forankring, mener Bjerkestrand.