– Bydelsstyrer er en unødvendig omvei
Byrådet vil gjeninnføre bydelsstyrer i Bergen. Henning Warloe (H) mener han har en bedre løsning.
– I stedet for å prøve bydelsstyrer enda en gang, må det vaere mer fornuftig å se på alternative løsninger, sier Høyre-politikeren, som har levert inn et privat forslag på en slik løsning.
Han mener byen kan få bedre naerdemokrati i bydelene med små kostnader, ved å benytte seg av de politikerne som allerede sitter i bystyret.
De kan organiserere seg i «bydelsbenker» på samme måte som fylkesbenkene i Stortinget, og ha møter i bydelene.
– Det er et columbi egg. Enkelt og fullt mulig å gjennomføre raskt uten store ressurser, mener Warloe.
Sløseri og supperåd
Sagaen om bydelsstyrer i Bergen er lang og skiftende. Første gang det ble innført såkalte bydelsutvalg, i 1974, var det hele 20 bydeler med få oppgaver.
Fra år 2000 ble det åtte bydeler der utvalgene fikk store fullmakter og egne budsjetter til helse og sosial, skoler, barnehager, park, kultur og idrett . Den gang var reformen modellert etter Oslo, som har selvstendige bydeler med egne administrasjoner.
Fire år senere ble hele ordningen avskaffet. Bydelene slet med å holde budsjettene sine, og de sentrale politikerne opplevde at det ble en pulverisering av ansvar. Det ble anslått at forsøket hadde kostet Bergen flere hundre millioner kroner.
I 2008 ble det på nytt innført bydelsstyrer, men nå med små fullmakter og budsjetter. De ble raskt kritisert for å vaere «supperåd» eller et «lavterskeltilbud for kverulanter». Fire år senere ble også denne ordningen lagt ned.
Foreslår bydelsstyrer igjen
Byrådet har i sin politiske plattform sagt at det vil styrke lokaldemokratiet i Bergen, og utrede etablering av bydelsstyrer.
— Ap mener alvor med at vi vil spre makt, ha større deltakelse, mer åpenhet og økt ytringsfrihet i kommunen, sa byrådsleder Harald Schjelderup i valgkampen, og varslet et arbeid for å innføre en reform fra 2020.
Byrådet satte ned et utvalg som skulle komme med forslag. I rapporten fra utvalget anbefales det blant annet at det gjeninnføres åtte bydelsstyrer i Bergen. De skal få ansvar for lokale saker, som idrett, foreningsliv, frivillig arbeid og enkle tekniske saker. Ellers skal de vaere høringsorgan uten egne budsjetter. Medlemmene skal velges dels av bystyret, dels av frivillige organisasjoner i bydelene.
I tillegg foreslo utvalget å ha såkalte borgerpaneler sammensatt av hele befolkningen, som skal gi råd til politikerne.
Vil ha «bydelsbenker»
Warloe frykter at gjeninnføring av bydelsstyrer vil koste mer enn det smaker.
– Det er helt meningsløst. Erfaringene var dårlige med begge modeller, og at det var grunnen til at de ble avviklet. Nå bør vi heller tenke nytt, sier han.
Forslaget hans har tre hovedpunkter:
De 67 bystyrerepresentantene kan organisere seg i «bydelsbenker», etter hvilken bydel de kommer fra. Da vet innbyggerne hvem de skal henvende seg til med lokale saker. En gang i året har bydelsbenken et møte med organisasjoner og innbyggere i bydelen for å få innspill og informere.
Bystyrets fire fagkomiteer har ett av sine møter ute i en bydel hvert halvår. I løpet av fireårsperioden er de da innom alle bydeler.
Styrking av innbyggerforslag, som ofte er lokale saker fra bydelene. Bystyret bør opprette egne saksordførere for forslagene, slik at de får mer gjennomslag.
– Unødvendig omvei
– I sum mener jeg dette gir mye mer naerdemokrati og bevisstgjør bystyrerepresentantene om at de har en ombudsrolle overfor bydelen de kommer fra. Det er mange som fungerer som ombud i dag, men det kan vaere lurt å sette det mer i system, sier Warloe.
Dessuten:
– Her bruker vi de som allerede er folkevalgt, og som uansett sitter med makten. Et bydelsstyre er jo bare en unødvendig omvei hvis man ønsker å få noe gjort. Det er bystyret som sitter på makten og pengene, sier Warloe.
BT har tidligere skrevet om at de ulike bydelene er ujevnt representert i bystyret. Bergenhus har flest, mens Laksevåg har faerrest. Warloe mener det er vanskelig å gjøre noe med det på kort sikt.
– Da må man gripe inn i valgsystemet og partienes nominasjon. Men fire representanter fra Laksevåg kan gjøre like mye for bydelen som dobbelt så mange fra en annen bydel, så lenge de er bevisst på den rollen. På lengre sikt vil kanskje partiene bli mer opptatt av geografisk fordeling når de lager valglister, mener han.
Et bydelsstyre er jo bare en unødvendig omvei hvis man ønsker å få noe gjort. Det er bystyret som sitter på makten og pengene.
Henning Warloe
Ikke økt lønn
Warloe ser ikke for seg at bystyremedlemmene skal få ekstra betalt for «deljobben» som bydelspolitikere.
– Nei, dette inngår jo i oppgaven vår allerede. Det kan bli noen små utgifter til det ekstra årlige møtet i bydelsbenken og til å transportere folk ut fra rådhuset til bydelene. Men det er jo småpenger sammenliknet med å skulle opprette nye utvalg.