Nettgigantene behøver ikke avlytte deg. De vet allerede alt.
Reklamer som likner dine samtaleemner mistenkelig mye har satt i gang en stor diskusjon om hvorvidt Google og Apple avlytter brukernes telefoner.
Du har kanskje prøvd det selv. Du sitter og snakker med en venn om noe over en kopp kaffe, med telefonene på bordet. Et par timer seinere ser du plutselig en annonse for akkurat det dere pratet om på Instagram.
Mistanken er opplagt: Blir du avlyttet gjennom telefonen din?
Det samme spørsmålet stiller den lovgivende forsamlingen i USA nå til Google og Apple. Internettgigantene må innen 28. juli forklare hvor vidtgående deres sporing av brukernes telefoner og opptak av samtaler er, skriver avisen The Washington Post.
Det er imidlertid ikke første gang noen har stilt spørsmål om de mistenkelig målrettede reklamene. I april fant bekymringene veien til den amerikanske kongressen, hvor Facebook-direktør Mark Zuckerberg i løpet av en ti timer lang utspørring iherdig avviste alle anklager om avlytting. Han mente det var rene «konspirasjonsteorier».
For stor risiko
Ifølge Søren Debois, lektor ved IT-Universitetet i København og ekspert på IT-sikkerhet, er det ingen grunn til å frykte at Apple og Google avlytter deg gjennom telefonen din. For selv om avlytting gjennom telefonens mikrofon teknisk sett er mulig, er det liten grunn til å mistenke at Facebook og Instagram lytter til dine samtaler. Debois mener det heller er snakk om tilfeldigheter.
– Tenk på hvor mange ting du snakker med folk om, og hvor mange reklamer du ser. Det er stor sannsynlighet for at noe du snakker med andre om dukker opp i form av en reklame, sier Søren Debois, og forklarer at fordelene ved en eventuell avlytting vil vaere vesentlig mindre enn ulempene.
– Avlytting av telefoner er forbundet med risiko og omkostninger. Det ville vaert ulovlig, og hele verden ville blitt forbannet om man fant ut at det stemte. Og Facebook har dessuten nok av slike PR-problemer fra før av. Det må altså vaere en enorm gevinst ved slik avlytting før det vil gi mening for selskapene å gjøre noe slikt, sier han.
Lektoren tviler på at avlytting overhodet vil gjøre reklamene mer målrettet. Nettgigantene har jo allerede adgang til store mengder personlige opplysninger som kan brukes i reklamesammenheng.
– Om jeg var Facebook forestiller jeg meg at jeg ville tenke at det verken vil lønne seg eller vaere nødvendig, sier Søren Debois.
Heller ikke den engelske statistikeren David Hand ved Imperial College London, som har skrevet boken «The Improbability Principle: Why Coincidences, Miracles and Rare Events Happen Every Day», ser noen forretningsmessige fordeler som kan gjøre det attraktivt for nettvirksomheter å avlytte våre samtaler.
– Avlytting av samtaler er en illusjon. Risikoen for tilbakeslag er for stor, og det ville ødelagt bedriftene om de gjorde det, sier han, og understreker at avlytting kun ville ført til større motstand mot nettgigantene.
Angst for det ukjente
Ifølge ham bunner vår mistenkeliggjøring av de ekstremt målrettede reklamene i en grunnleggende angst for det ukjente. Årsaken til angsten har variert gjennom historien, og nå har overvåking inntatt rollen
Avlytting av samtaler er en illusjon. Risikoen for tilbakeslag er for stor, og det ville ødelagt bedriftene om de gjorde det.
Søren Debois, lektor ved IT-Universitetet i København og ekspert på IT-sikkerhet
som det store søvnstjelende monsteret under sengen.
– Mennesker har alltid vaert mottakelige overfor slik mistenksomhet. Man skal ikke lenger tilbake enn til 1950-tallet, hvor det var ufoer som gjorde folk bekymret, sier David Hand.
Han nevner også fjernsynet som et eksempel. Da den første tv-sendingen startet på 1930-tallet ble det rapportert om et økende antall døde fugler i gatene. Frykten var at stråling fra fjernsynene var skyld i den plutselige fugledøden.
Virkeligheten var imidlertid en helt annen. Antallet døde fugler var ikke høyere enn tidligere. Folk begynte bare å legge merke til dem, og forsøkte å finne en mening med fugledøden.
– Vi er utviklet til å lete etter mønstre og sammenheng, slik at vi kan finne mat og speide etter rovdyr. Derfor leter vi ubevisst etter slike tegn, sier David Hand.