Skremselspropaganda fra Nav-direktøren
Å lese Nav-direktør Sigrun Vågengs spådommer om velferdsstatens fremtid i ulike aviser i sommer kan gjøre selv den tøffeste mørkeredd. Men er det Nav-direktørens jobb å bedrive skremselspolitikk fra sitt byråkrat-skrivebord, spør innsender.
seg i denne debatten på grunn av to ting:
Når Nav-direktører og regjeringen gjennom Perspektivmeldingen stadig terper på eldrebølgen som trussel mot velferdsstaten, gjør den noe med oss eldre. Vi føler oss som en byrde og belastning. Det er ikke bra. Og det er heller ikke korrekt.
Hvis vi gjør «kaken» som velferdsstaten er mindre gjennom skattelettelser til de rike, blir det mindre å fordele. Det vil ikke bare gå ut over pensjonister, som får pensjonen sin underregulert hvert eneste år. Det vil også gå ut over rettighetene til unge. Rettigheter som vi har kjemper for, og som er viktige sosiale sikkerhetsnett - som fødselspermisjon, sykelønn og ferie.
VELFERDSSTATENS FREMTID går ikke gjennom kutt i velferden. Den går dels gjennom å sikre og holde «fordelingskaken» stor nok, og god forvaltning av den.
Pensjonistforbundet har flere ganger uttrykt bekymring for alle unge som ikke kommer inn på arbeidsmarkedet. Vårt forslag er å bruke eldre ansatte i for eksempel eldreomsorgen eller i vedlikeholdsavdelingen i kommunen
til å veilede og motivere unge utenfor arbeidsmarkedet til aktivitet.
Det vil gi større effekt enn å jage ungdom «opp av sengen» for å stå og spa grus alene. Motivasjon har ofte større effekt enn straff og trusler.
DA PENSJONSREFORMEN ble innført, var argumentet en mer baerekraftig pensjonsordning. Underreguleringen er jo nettopp et kutt i velferdsordningene våre. Samtidig som Statens pensjonsfond utland - Oljefondet - skal sikre pensjonen til våre barnebarn. Hvorfor nevnes ikke pensjonsfondet med ett ord? Er det grunn til å føle seg lurt?
Samlet forsørgelsesbyrde for yrkesaktive, når vi legger barn og unge fra 0 til 24 år og eldre over 65 år til grunn, frem til 2060 er lik slik den var i 1970, ifølge en artikkel av cand. oceon Jan Mønnesland i Fagbladet Samfunn og Økonomi. Det er med andre ord ingen grunn til panikk, vi fikk det til i 1970 også, da uten oljeformuen.