Norunns leilighet ble ødelagt av leietaker. Nå må hun selv betale oppussing.
Leiligheten ble leid ut via Nav. Men deres ansvar strekker seg ikke ut over depositumet.
Da Norunn Amundsen (70) åpnet døren til leiligheten hun hadde leid ut i over ett år, holdt hun på å begynne å gråte. Parketten og de fleste dørene var ødelagt. Det samme var benkeplaten på kjøkkenet, og noen av skapdørene. Veggene var tusjet ned og forsøkt rengjort med sterke kjemikalier.
Tre år gammel leilighet
En takstmann har beregnet at det ville koste 220.000 kroner å tilbakeføre leiligheten slik den var ett år før.
– Jeg ble helt lammet. Jeg skulle jo selge den, og tenkte at nå ville ingen kjøpe, sier Amundsen.
Det var i november 2016 Amundsen leide ut leiligheten i Gymnasveien på Os til en flyktningfamilie på fem. De hadde nettopp fått oppholdstillatelse. Leiligheten er på 101 kvadratmeter, med tilhørende bod og to parkeringsplasser. Bygget leiligheten ligger i ble ferdigstilt i 2013. Amundsen hadde bodd der selv i tre år, men ville flytte til en mindre bolig.
Nav ga en depositumsgaranti på 30.000 da kontrakten ble inngått. Ifølge Nav kan det gis slike garantier når leietaker ikke har penger til depositum selv. Depositum tilsvarende tre månedsleier er vanlig på utleiemarkedet, og denne garantien tilsvarer omtrent det. Depositum skal dekke eventuell manglende innbetaling av leie eller skader på leiligheten under leieperioden slitasje.
Ved depositumsgaranti gis det ifølge reglene garanti om maks seks ganger husleie.
utover
normal
Fikk utsatt utflyttingen
Månedsleien i kontrakten, som er mellom Amundsen og familien, er 11.500 kroner.
Da familien hadde bodd der i ett år, gikk kontrakten egentlig ut. Amundsen ville da forsøke å selge leiligheten. Utflyttingsdato ble imidlertid utsatt, og først 4. juni flyttet familien ut. De hadde da bodd der i 18 måneder.
– Den som leier har ansvar
Nå har Norunn Amundsen fått utbetalt depositumsgarantien på 30.000 fra Nav, men utbedring av skadene utover dette må hun betale selv.
Line Solheim, som er avdelingsleder hos Nav Sosialtjeneste på Os, sier de har vaert borti liknende tilfeller før, men ikke der skadene har vaert så store som i dette tilfellet.
– Vårt ansvar strekker seg ikke ut over den garantien vi har gitt, slik vi ser det. En Nav-bruker skal ha det samme ansvaret som alle andre, og vi mener at den som leier har et ansvar for å ta vare på stedet de leier, sier Solheim.
Med andre ord er resterende kostnader en sak mellom leietaker og utleier. Og Amundsen sier hun muntlig fikk beskjed fra Navs saksbehandler at et slikt erstatningskrav ikke ville føre frem på grunn av manglende betalingsevne hos leietaker.
– Mangelfull kunnskap
–Før jeg leide ut, fikk jeg fikk muntlige garantier fra Nav om at leiligheten ville bli tilbakelevert i samme stand som den ble levert ut. Det ble tatt bilder før leietaker flyttet inn for å dokumentere før-tilstanden, sier Amundsen.
Takstmann Anders Eriksen bekrefter skadene på leiligheten og at slitasjen og skadene er mye større enn det man kan forvente på ett års bruk – selv for en småbarnsfamilie.
– Dette er ikke normal slitasje. Og jeg tror at dette blant annet kan dreie seg om mangelfull kunnskap om bruk og vedlikehold av for eksempel treverk, sier Eriksen.
Ifølge skaderapporten hans må 88 kvadratmeter parkett skiftes ut, deler av kjøkkeninnredningen byttes ut, 270 kvadratmeter vegg må sparkles og males på nytt og det må kjøpes ny inngangsdør. I tillegg kommer nedvask av leiligheten.
– Ødelegger for andre
Varaordfører Laila Reiertsen (Frp) på Os kjenner til den konkrete saken.
– Dette er veldig leit. Vi har ikke nok kommunale boliger og er derfor avhengig av å benytte private utleieboliger når vi skal bosette folk. Nå risikerer vi at folk blir skeptiske til å leie ut, sier hun.
Hun mener det her kanskje ikke er gjort nok på forebygging og oppfølging.
– Vi må gjøre det vi kan for ikke å komme opp i slike situasjoner. Og kanskje må garantien fra kommunens side økes når det skal bli stilt bolig til disposisjon til vanskeligstilte. Det må vi i så fall ta opp politisk, sier Reiertsen.
Norunn Amundsen er nå godt i gang med oppussingen av leiligheten. Hun er ikke sint på leietakerne, men først og fremst på oppfølgingsapparatet.
– Folk som har vaert igjennom kriser – enten det er flyktninger eller narkomane, trenger mer oppfølging og hjelp. Hvordan følges slike familier opp? spør Amundsen, som selv har jobbet innen psykiatrien.
BT har gjentatte ganger prøvd å komme i kontakt med leietaker, men vedkommende har ikke besvart våre henvendelser.