Bergens Tidende

UDI vil gi asylsøkere innsyn i Facebook-praksis

- ANDRÉ LORENTSEN, NTB samfunn@bt.no

Utlendings­direktorat­et (UDI) åpner nå for innsyn i hvordan de bruker sosiale medier i behandling­en av asylsaker.

Norske utlendings­myndighete­r bruker sosiale medier når de mistenker at asylsøkere har kommet med uriktige opplysning­er da de søkte asyl.

UDI opplyser til NTB at de i hele 2017 hadde 1163 tilbakekal­lssaker, mens det har vaert 758 slike saker fra januar til juni i år. Fra mars 2017 innførte UDI tilbakekal­l som en egen sakstype i saksbehand­lingssyste­met sitt, og i denne forbindels­en ble en rekke eldre tilbakekal­lssaker registrert. I en fersk rapport fra Institutt for samfunnsfo­rskning (ISF) fastslås det at aktivitete­n på dette feltet var klart økende i fjor.

Til nå har det ikke vaert kjent hvordan UDI benytter Facebook i slike saker, men de letter nå på sløret av hensynet til rettssikke­rheten. Nå skal asylsøkern­e få vite hvordan sosiale medier kan brukes mot dem.

Styrker rettssikke­rheten

– Det at vi offentligg­jør retningsli­njene er jo med på å skape forutbereg­nelighet for dem som blir omfattet av slike vedtak. Hensynet til dem er det helt sentrale, sier fagsjef Dag Baervahr i asylavdeli­ngen i UDI til NRK.

Snuoperasj­onen kommer etter anbefaling i ISF-rapporten, bestilt av UDI.

Informasjo­n fra Facebook brukes ikke som eneste kilde når UDI vurderer om noen skal miste oppholdsti­llatelsen. Språktest og intervjuer kommer i tillegg.

Det å bli kjent med UDIs retningsli­njer vil styrke utlendinge­nes rettssikke­rhet, mener ISF-forsker Jan Paul Brekke.

– Hvis man vet hvordan Facebook brukes, vil det bli lettere å forstå og sette seg inn i sin egen sak, og man kan forutse hvordan man ligger an og hvordan myndighete­ne tenker når de behandler saken, sier Brekke.

Kan tilpasse seg

Men verdien av sosiale medier som kilde for UDI svekkes når retningsli­njene blir kjent, kommer det frem i rapporten. Problemet er at migrantene kan benytte sosiale medier strategisk for å styrke sin sak.

– Det er helt klart en balansegan­g her, og det er nok en av grunnene til at Utlendings­direktorat­et har holdt tilbake retningsli­njene de har for bruk av Facebook, sier Brekke.

UDI opplyser at det meste likevel blir offentlig tilgjengel­ig til høsten.

– Store deler av regningsli­njene blir offentlige, sier Baervahr til NRK.

Grunnlag for tilbakekal­l

Det er flere ulike grunner til at en tillatelse kan bli tilbakekal­t, og de to vanligste er at grunnlaget er blitt borte eller at oppholdsti­llatelsen er gitt på feil grunnlag, sier seniorrådg­iver Therese Bergwitz-Larsen i UDI til NTB.

– Eksempler på at grunnlaget er falt bort kan vaere at samlivet med personen han/hun fikk familiegje­nforening med har opphørt, at den som kom på studietill­atelse ikke lenger studerer eller at den som har fått beskyttels­e har reist hjem til hjemlandet og oppholder seg trygt der, sier Bergwitz-Larsen.

Som regel skyldes tilbakekal­l av tillatelse som er gitt på feil grunnlag, at den som søkte tillatelse løy om forhold som hadde betydning for at tillatelse­n ble gitt.

– Dette kan typisk vaere at en asylsøker hevder å komme fra et utrygt land, men det viser seg at han er statsborge­r av et trygt land, eller det kan vaere at en person hevder å vaere samboer med en person, men det viser seg at de aldri har vaert samboere, sier Bergwitz-Larsen.

Det kan vaere at en person hevder å vaere samboer med en person, men det viser seg at de aldri har vaert samboere. Therese Bergwitz-Larsen, seniorrådg­iver i UDI

 ?? FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN NTB SCANPIX ?? KONTROLL: Norske utlendings­myndighete­r bruker sosiale medier når de mistenker at asylsøkere har kommet med uriktige opplysning­er da de søkte asyl.
FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN NTB SCANPIX KONTROLL: Norske utlendings­myndighete­r bruker sosiale medier når de mistenker at asylsøkere har kommet med uriktige opplysning­er da de søkte asyl.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway