Her er finalistene blant de mest bergenske uttrykkene
«Belite», «tjommi», «bekkalokk», «hallaien» eller «undikk»? Det er stor uenighet om hva som er det mest bergenske uttrykket.
Forrige uke startet BTs offisielle kåring av det mest bergenske uttrykket i verden. Så langt har over 14.000 lesere avgitt sin stemme.
De fem ordene med flest stemmer så langt, er:
«Belite», med 1997 stemmer. «Tjommi», med 1985 stemmer. «Bekkalokk», med 1847 stemmer.
«Hallaien», med 1843 stemmer. «Undikk», med 1782 stemmer.
En vanskelig beslutning
På Torgallmenningen møter BT Bjørn Knudsen (76) fra Sandviken.
Da han får se finalistene i konkurransen, bruker han litt tid på å bestemme seg for hvilket ord han liker best.
Han nøler litt ved «bekkalokk», men lander på et annet ord som sin favoritt.
– Jeg tror det må bli «belite», sier han.
Ekstra mange slangord
For noen uker siden intervjuet BT Gunnstein Akselberg, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Bergen og språkorakel i «Eides Språksjov» om hva som er spesielt med den bergenske dialekten.
– Jeg tror bergensk har ekstra mange slangord, sa han da.
Det er nemlig en vilje blant bergensere til å bruke språket på spesielle måter, mener professoren.
– Slik sprer disse ordene og uttrykkene seg. I Bergen er vi jo dessuten alltid litt i opposisjon til sentralmakten og Oslo, noe som også kommer til uttrykk i språket.
Ikke alles favoritter med
Det finnes altså mange flotte ord og uttrykk i Bergen, og juryen fikk den vanskelige oppgaven å kutte lesernes forslag ned til en liste med ti ord.
I kommentarfeltet har flere engasjerte bergensere i ettertid argumentert for ord og uttrykk de mener burde ha vaert med på topp-ti-listen. Også på e-post har kritikken haglet.
Spesielt Gunnar Clausen (81) er misfornøyd, noe han uttrykker i sin e-post med tittelen «Skjerp deg, ditt hønsehovve!» hvor han går hardt ut mot den første saken i serien om bergenske ord og uttrykk.
– «Glont» er et artig ord, men det er ikke synonymt med baesj – ikke på bergensk. En «glont» er det samme som en lort, det vil si avføring av forholdsvis fast konsistens og omtrentlig pølseform, og bare det. Baesj forekommer i mange konsistenser, bl.a. som «gurkemeie» i bergenske bleier, skriver han.
Det er bare å beklage, Clausen. Vi unnskylder oss med at bergensk er et fargerikt språk. Vi kunne sikkert laget en topptusen-liste uten at alle ordene og uttrykkene kom med.
«Bong-bonger»
For eksempel skriver Arild Kjeseth i en e-post at han savner «bong-bonger», et ord de brukte om drops på 50-tallet, ifølge ham selv.
– Det kommer fra det franske «bonbon», som betyr noe sånt som «nam nam». Sannsynligvis er ordet importert fra Holland via sjøfolk i Rotterdam, skriver Kjeseth.
– «Trallegjere» burde ha vaert med i konkurransen, skriver Torbjørn Opedal i en e-post.
Han forklarer at et «trallegjere» er et gelender – rekkverk – en stokk som ble montert langs veggen i en bratt trapp.
– Jeg monterte et slikt hos min salige svigermor, informerer Opedal.
Inger Elise Sehl skriver at hun savner en rekke ord på listen, og nevner i fleng: «faddduk» for oppvaskkluten, «løvvang» for langkosten, «kjiket» for kjaeresten og «drøle» for å gå sakte.
Og i kommentarfeltet skriver Tore Hansen at det er vanskelig å stemme når «raevholl» ikke er med på listen. Han mener nemlig det sjarmerende ordet definitivt er det mest bergenske uttrykket.
Topp-ti-listen består av juryens utvalgte uttrykk. Det er mulig å stemme på nett frem til onsdag klokken 18.00.