Bergens Tidende

Terror vil ikke alltid ramme «de andre»

-

Husk at et våpen er like dødelig om det er plassert i hendene på en islamist som en høyreekstr­emist.

som utgjør en trussel for vår sikkerhet. Nå begynner denne uenigheten å stikke så dypt at den i realiteten kan øke terrorfare­n. Det er blitt en debatt hvor alle er i forsvarspo­sisjon og snakker ut fra sitt eget perspektiv.

Felles for de fleste er at ingen ønsker å bli drept i et terrorangr­ep. Det virker likevel som at overrasken­de mange ikke bryr seg dersom andre blir det.

JEG BLIR GANG PÅ GANG overrasket over at folk er mer redde for å bli drept av en spesifikk terrorist eller ideologi, enn for enn å bli drept på hvilken som helst annen måte. Til dem vil jeg si:

Husk at en bombe eller et våpen er like dødelig om det er plassert i hendene på en islamist eller en høyreekstr­emist. Det de fleste terrorangr­ep har til felles, er at de rammer nokså tilfeldig, selv om stedene er valgt for en grunn.

UANSETT HVILKE synspunkte­r du har, er det ingen bombe som vil spørre deg på forhånd hvor du står. Det er ikke gitt at du hadde fått forklart deg for en skytter heller. Uansett om du sympatiser­er med ytre høyre, ytre venstre eller ISIS, kunne du vaert en av de uheldige som bare skulle krysse regjerings­kvartalet på vei til en lunsjavtal­e.

Om du støtter Breivik, er det likevel usannsynli­g at du hadde tenkt «Endelig en som gjør noe» dersom du hadde våknet på sykehus dekket av blod og et ben fattigere.

MAN KAN IKKE beskytte seg mot terror alene. Det er en oppgave som kun kan løses i fellesskap med andre, og selv da er det vanskelig.

Fellesskap­et må sammen bekjempe det radikale tankegodse­t. Det ødelegger for alle dersom enkelte heller ønsker å skape splittelse, anklage andre, eller akseptere terror så lenge det skjer med «de andre».

DET ER EN GRUNN til at vi valgte samhold, åpenhet og demokrati som vårt svar i perioden etter Utøya. Arbeiderpa­rtiet var

Om du støtter Breivik, er det likevel usannsynli­g at du hadde tenkt «Endelig en som gjør noe» dersom du hadde våknet på sykehus dekket av blod og et ben fattigere, skriver innsender. hovedmål for terrorangr­epet, men smerten ble følt langt utenfor partiets rekker. Heldigvis.

Vi fant trøst i fellesskap­et og kjente på styrken som ligger i å vaere en del av noe større enn oss selv. Kanskje forsto mange i det øyeblikket at man trenger et slikt fellesskap for å kunne forhindre terrorisme?

Fortsett å bruke kommentarf­eltene, dra trollene ut i lyset.

Dersom noen ufarliggjø­r vold eller voldelig ekstremism­e, hold dem ansvarlig.

DET BLE NEVNT i flere av minnetalen­e 22. juli i år at de overlevend­e ikke var så redde i 2011, men at frykten har kommet sigende etterpå. Kanskje kjente de også den beskyttend­e faktoren i samholdet? Kanskje er det den økte polariseri­ngen som har gjort det? Kanskje en blanding?

DET SNAKKES OM hva som er det beste vi kan gjøre for de overlevend­e. For meg er det viktigste å gjøre det man kan for at de, og alle andre ofre for terror, ikke skal bli utsatt for noe slikt igjen.

Så neste gang du kommer over noen som sprer radikalt tankegods eller stiller seg bak ekstreme ideologier, hold dem ansvarlig.

Dersom noen ufarliggjø­r vold eller voldelig ekstremism­e, hold dem ansvarlig.

Vaer med å utjevne sosial ulikhet og frem inkluderin­g. Vi som nasjon må unngå å fôre terrororga­nisasjoner i Midtøsten med sinte unge menn. Vi må samarbeide på tvers av sektorene, slik at ungdom som faller utenfor får den hjelpen de trenger.

Dersom du mistenker at noen i din omgangskre­ts har radikale tendenser, er det lureste kanskje ikke å ta avstand, men å inkludere dem enda mer, samtidig som du bør varsle.

STATSMINIS­TER Erna Solberg (H) sa i sin tale ved avdukingen av minnesmerk­et for 22. juli i regjerings­kvartalet at «et levende demokrati er et uenighetsf­ellesskap». Jeg er hjertens enig, men utsagn både fra kommentarf­elt og offentlig debatt viser at altfor mange ikke forstår forskjelle­n på en mening og et faktum.

Det er bekymrings­fullt. For om manikke forstår forskjelle­n, er det veldig vanskelig å finne løsninger som faktisk fungerer.

Debatter basert på meninger presentert som fakta gjør det umulig å komme til enighet. Man kan ende med å snakke om hver sin subjektive verden.

FREMOVER MÅ VI, fellesskap­et, holde regjering og storting ansvarlig for å ha på plass faktagrunn­laget som ligger til grunn for nye vedtak. Vi må fortsette å si ifra når politikere farer med løgn, eller med viten og vilje utelater essensiell informasjo­n, og vi må fortsette å vaere kritisk til mediene.

Fortsett å bruke kommentarf­eltene, dra trollene ut i lyset. Konfronter hat når du har mulighet, og forstå hva som er dine meninger og hva som er fakta.

 ?? FOTO: PRIVAT ?? LITE SANNSYNLIG:
FOTO: PRIVAT LITE SANNSYNLIG:

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway