Kjenner på skuddene
Forfatter Ketil Bjørnstad mener Norge håndterte attentatet mot William Nygaard dårlig. – Jeg tror engstelse for å konfrontere de islamske miljøene er noe av årsaken, sier Nygaard selv.
I høst er det 25 år siden skuddene i Dagaliveien 11. Oktober 1993. Høyst sannsynlig ble forleggeren for «Sataniske vers» i Norge, William Nygaard, offer for Irans religiøse leder Ayatollah Khomeinis fatwa, altså kanskje den første islamske terrorhandlingen på norsk jord.
Nygaard overlevde tre livstruende skudd, men saken ble ikke oppklart.
– Jeg kjenner på skuddene, det gjør jeg. Jeg har noen rygg- og skulderplager, men jeg hadde flaks som overlevde. Det er bare bagateller i forhold til hva det kunne vaert, sier Nygaard.
Forleggeren tror det er flere grunner til at saken aldri ble løst.
– Politiet sviktet av ulike årsaker. Det rådet stor kunnskapsløshet om islam og islamisme. Etter den uløste Palme-saken var det en stor redsel for å trå feil. Og det oppsto forvirring om hva som hadde skjedd.
– Det var helt eiendommelig for meg at de søkte etter en gjerningsperson minst like mye i mine private nettverk som i de mer naturlige miljøer etter en terrorhandling. Etter mitt skjønn og for de fleste andre, var det et åpenbart hovedspor, sier Nygaard.
Kraftig kritikk
Politiet har i ettertid fått kraftig kritikk for utilstrekkelig etterforskning og Oslo-politiet er selv blitt etterforsket uten resultat.
– Har du noen formening om hvorfor selv ikke Forfatterforeningen gikk ut og støttet deg?
– Enkelte forfattere mente man skulle vaere forsiktig med å trekke konklusjoner. Etter min mening var dette veldig beklagelig. Det svekket handlingskraften og slagkraften til forfatterne. Heller ikke Den norske kirke gikk ut med noen uttalt støtte, det var en overraskelse. Ellers var debatten kraftfull.
– Er du enig med Bjørnstad som mener at politikernes varsomhet kommer av at de var redde for å miste sin posisjon som fredsnasjon etter Osloavtalen?
–Hvis du løfter saken opp på et politisk nivå, støtter jeg det synet. De var redde for konfrontasjon og ikke minst å skape uro rundt Osloavtalen.
Inviterte Rushdie
Det vakte oppsikt internasjonalt da Nygaard i august 1992, året før attentatet mot ham, inviterte Salman Rushdie til Norge. Den forfulgte forfatteren levde under streng beskyttelse på grunn av Irans fatwa.
To ministre fra Regjeringen Brundtland, kulturminister Åse Kleveland og utdanningsminister Gudmund Hernes, møtte Rushdie. Hernes gjorde det for åpen scene på forlaget Aschehougs hagefest.
– Regjeringen den gang var forsiktig, men enkeltpersoner sto frem, blant annet Kleveland og Hernes. Det var symbolsk viktig. De var de første ministrene på regjeringsnivå i Europa som stilte opp, og det fikk stor betydning for Rushdie.
– Ellers og for å vaere oppriktig, oppsto det dessverre stor grad av politisk unnfallenhet i saken i Norge, mener Nygaard.