I selskap med Picasso og Hemingway
Saer og fornøyelig biografiklassiker som har tålt tidens tann.
«A ROSE IS A ROSE heimen eg vankar i», forteller han til en venn.
Gertrude Stein og Alice B. Toklas holdt lørdagssalonger i Rue de Fleurus 27 i årevis, og det er en enorm mengde personer som paraderer gjennom boken. Til tider kan stilen bli like oppramsende som i rosesitatet. Og selv om fortellingen er formet kronologisk, kan Toklas midt i en skildring av hverdagsliv, hoppe over til noe annet, for etter hvert å ta opp tråden sånn noenlunde.
FØR FØRSTE VERDENSKRIG er det mest billedkunstnere som Stern og Toklas har omgang med. Etter krigen dukker den ene berømte forfatteren etter den andre opp hos paret.
Den kanskje mest berømte av dem alle, Ernest Hemingway, er 26 år da de møtes. Vi får vite at Stein ikke er spesielt begeistret for tekstene hans. For mye skildring, begynn på nytt, er ett av rådene hun gir. Dessuten mener hun at han bør slutte å skrive i avis: «Dersom du held frem med avisjobbing vil du aldri få sett ting, du vil berre sjå ord og det vil ikkje vere nok, det vil sjølvsagt seie dersom du tenker på å bli forfattar». Den unge Hemingway sluttet i avisen året etter.
«ALICE B. TOKLAS’ sjølvbiografi» er utmerket oversatt av Brit Bildøen. I etterordet legger hun vekt på at dette er en veldig morsom bok, i hvert fall for dem som har sans for litt perfid og slem humor. Gertrude Steins fornøyelige fremstilling av giganter som Picasso og Hemingway er kanskje litt slem, men mest moro.
ANMELDT AV GRO JØRSTAD NILSEN