– Hun var en ener i formidling, men likevel så ydmyk
Ingrid Espelid Hovig døde tidlig fredag formiddag, 94 år gammel.
– Jeg er ikke religiøs, men ser på det at jeg møtte henne litt som en gudegave, sier en av hennes mange adoptivsønner, Lars Røtterud.
Ingrid Espelid Hovig ble født 3. juni 1924 på Askøy og ble i 1964 programsekretaer for kosthold, ernaering og forbrukerstoff i NRK.
Hun ble landskjent som programleder for Fjernsynskjøkkenet som hun spilte inn
300 episoder av i perioden
1965 til 1998, skriver NRK. Lars Røtterud var som en sønn for Hovig.
– Jeg er ikke religiøs, men ser på det at jeg møtte henne litt som en gudegave, sier han.
– Snerten, det litt flørtende blikket – hun var en ener i formidling, men likevel så ydmyk. Jeg tror ikke jeg har møtt et tøffere arbeidsjern heller, legger han til.
Røtterud jobbet 20 år sammen med Hovig i Gyldendal forlag og slik dannet de det sterke båndet.
– Jeg har mistet en god og artig venn i livet, sier han.
«Og så har me juksa litt»
Ingrid Espelid Hovig var hele landets avholdte kjøkkensjef og kokk, både i og utenfor NRKs programserie Fjernsynskjøkkenet, som gikk i over 30 år. TV-seerne fikk følelsen av at de personlig kjente den blide vestlandsdamen, som smilte lurt og blunket «og så juksa vi litt» når det gikk raskere enn naturlig å bake en kake.
– Ingrid Espelid Hovig har vaert en inspirator for veldig mange. Hun har gitt oss kunnskap om sammenhengen mellom et sunt kosthold og god helse, men det viktigste er at hun har vist oss gleden ved å lage mat. At det å lage sunn og god mat er noe alle kan klare, sa helseminister Bent Høie (H) under en festlunsj regjeringen holdt da Hovig fylte 90 år i 2014.
Familien og forlaget minnes
Den folkekjaere TV-kokken minnes av hennes naermeste familie og venner. Det fremkommer i en melding fra Røtterud.
«Den lille vevre matkjerringen med urkraften, kunnskapsformidleren, TV–personligheten og forfatteren Ingrid Espelid Hovig døde fra oss i dag i sitt 94. år. Med henne går et unikt menneske ut av tiden og vi står tommere tilbake, men for et liv og for en livsgjerning. Vi er takknemlige og ydmyke for alt hun utrettet, og imponert over alle menneskene hun gledet og viste omsorg for.»
«Vi som sto Ingrid naer minnes først hennes varme, herlige latter, nysgjerrighet, deilige optimisme, og alt det gøyale vi har opplevd sammen: Livet. Takk til alle på Frognerhjemmet for omsorg og pleie. Hvil i fred.»
John Tørres Thuv, konsernsjef i Gyldendal forlag, omtaler Hovig som en svaert betydningsfull forfatter.
– Vi er stolte av å kunne si at Ingrid var en gyldendøl. Hun elsket bøker og elsket livet på forlaget. Hun hadde ingen autoritetsangst og behandlet alle med den samme vennligheten. Så ikke bare har vi mistet en stor forfatter og kollega, men også en venn og et medmenneske som vi var oppriktig glad i. Vi lyser fred over Ingrids minne, skriver han i en pressemelding.
Bygd og by
Ingrid Espelid Hovig var født på Kleppestø på Askøy, gikk ut fra Statens laererinneskole i husstell på Stabekk i 1950, og ble tilknyttet Opplysningskontoret for fisk. Ifølge Store norske leksikon er det neppe noen «som har renset flere sild på offentlig sted» enn henne.
Til NRK kom hun tidlig på 60-tallet, som programsekretaer for kosthold, ernaering og forbrukerstoff. Fjernsynskjøkkenet gikk på luften første gang i 1965, og ble fort svaert populaert, selv om man ikke kunne se at persillen var grønn, for fargefjernsynet kom ikke i gang for alvor her i landet før i 1975.
Hun reiste også rundt og fikk husmødre i bygd og by til å vise på skjermen hvordan de laget tradisjonsrik, norsk hverdagsog festmat, og på samme måte reiste hun rundt i verden og presenterte mat fra ulike kulturer.
– Et smil du aldri glemmer
– Hun hadde jo mange adoptivsønner, og jeg var én av dem, sier Lars Barmen.
Det var han som tok over da Hovig sluttet som TV-kokk i NRK på tampen av 90-tallet.
– Hun var en helt fantastisk person, med et smil du aldri glemmer, sier Barmen.
– Det er lett å undervurdere en liten bestemor, men hun var veldig faglig oppegående helt til slutten. Hun var jo referansegrunnlaget for så mange nordmenn, legger han til.
Vestlendingen
Da BT-journalistene Tonje Aursland og Kjersti Mjør dro ut på leting etter den mest vestlandske vestlendingen, var Hovig én av dem som ble plukket ut.
Hovig var for syk til å møte dem, men gjennom de som var glade i henne dannet journalistene seg et inntrykk.
– Vi var heldige å møte to av hennes naermeste som malte et vakkert bilde. Hun var et menneske som mange knyttet seg til og som mange var veldig glade i, sier Aursland.
50 kokebøker
Ingrid Espelid Hovig var ansvarlig for en rekke kokebøker. Den første kom i 1967 og het «Ingrid Espelid ber til bords» med oppskrifter fra Fjernsynskjøkkenet. Siden skrev eller bidro hun til over 50 kokebøker.
Hun mottok en rekke nasjonale og internasjonale utmerkelser for sin innsats for ernaering og sunn mat. Hun var ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden, og Ingrid Espelids Hovigs matkulturpris går til personer som gjør en saerlig stor innsats for norsk mat og matkultur.
Også som pensjonist laget hun programmer og var ambassadør for Statens råd for ernaering og fysisk aktivitet.
Det er lett å undervurdere en liten bestemor, men hun var veldig faglig oppegående helt til slutten.
Lars Barmen
Kort ekteskap
Ingrid Espelid Hovig var gift med arkitekten Jan Inge Hovig, som døde i 1977, bare ni dager etter at de to giftet seg.
De siste årene bodde hun på sykehjem i Oslo og til 90-årsdagen i 2014 sto Arne Hjeltnes bak boken «90 retter til Ingrid Espelid Hovig», hvor norske mesterkokker hedret henne med egne oppskrifter.