– En sånn gladkristen lollipopper
Rune Larsen ler godt av stereotypen om seg selv. Har 70-årsjubilanten mer å vise til enn «tre akkorder og I love you, baby»?
– Det å spille i band på 60tallet handlet mye om musikk, men kanskje likje mye om å sjekke damer. Mitt møte med ungdomsfylla i en alder av
16 år gjorde også et uutslettelig inntrykk.
70 år gammel kan Rune Larsen se tilbake på et utypisk liv i musikkens tjeneste. Mens andre ble forført av hedonisme, dyrket Larsen pasifisme, sosialisme, avholdenhet og etter hvert kristendom. Som om ikke Lollipop-musikken var prektig nok, har han i 25 år reist landet rundt for å oppfordre unge mennesker til å holde seg unna alkoholen.
– I dag er det mange musikere som ikke drikker i det hele tatt. Akkurat som idrettsfolk vil de ikke ødelegge for seg selv. Når jeg holder foredrag om avholdenhet, er det min egen generasjon som blir provosert. For dem er jeg en gledesdreper!
Sang for snopepenger
Som kjuagutt kjente han selv på en slags avhengighet. I jakten på sitt utvalgte rusmiddel, sukker, laerte Larsen seg å opptre. Rett som det var banket syvåringen på husdørene i Sandviken og spurte pent om å få synge en av slagerne til Arne Bendiksen.
– Sigaretter, whisky og ville jenter, det er det verste som finnes på jord, synger han nå og ler.
– Slik kunne jeg få både ti og femti øre. Da gikk jeg rett på snoperen, jeg hadde en tannhelse som ikke var klok. Melketennene var bare råtne.
Heldigvis kom det nye tenner og større muligheter. 16 år gammel fikk Larsen synge i TVprogrammet «Pop-korn». Han fikk platekontrakt med Phillips og erstattet Helge Nilsen som