Alt kan ikke løses med mer folk og mer penger
ETTER Å HA FORTALT OSS om morgendagens vaer, sol og mer enn 30 grader, forteller meteorologene at det fine vaeret skal fortsette i dagene fremover. Naboene sier det samme – det fine vaeret skal vare ut uken.
Fint vaer? Er ikke 30 grader i meste laget? Det er for varmt å sitte ute og for varmt til å sove. Mange norske bønder har vel fått nok av fint vaer. Hva med dem som bor i Oman? Åpenbart sier vel ingen fint vaer når termometeret viser 42 grader midt på natten.
VI MÅ ALTSÅ TILPASSE terminologien til klimaet. I Norge pleier vi å hutre oss gjennom sommertemperaturer på 15 grader. Da vil alt som er varmere oppfattes som positivt. Blir det over 20 grader, snakker vi om fint vaer.
Men slik er det ikke i varmere land.
Under opphold i USA oppdaget jeg at ingen amerikaner delte min idé om hva som var fint vaer. Temperaturer opp mot 30 grader ble sett på som for varmt. Uttrykket «beautiful weather» ble forbeholdt dager med sol og temperaturer mellom 21–23 grader, altså det som vi (tidligere) ville karakterisere som en god norsk sommerdag.
SANNSYNLIGVIS MÅ VI også etter denne sommeren revurdere ideen om at jo varmere, jo bedre. Om varmerekordene skyldes global oppvarming, noe som er sannsynlig, kan vi like godt gjøre det allerede nå.
Her er noen forslag uttrykk vi kan bruke:
Det altfor varme vaeret.
til
Hadde det vaert kaldere, hadde vi hatt fint vaer.
Bergen med sine 20 grader hadde finest vaer i dag, det var altfor varmt på Østlandet.
Det blir kaldere. Er vi heldige, får vi fint vaer til uken.
Mitt ønske at vi kan diskutere utfordringer i politiet uten at det blir sett som en mulighet for å kutte budsjettene.
og få frem flere stemmer i debatten. Mitt ønske er at vi trygt kan diskutere flere perspektiv, og at det blir sett på som ansvarlig ledelse, ikke som en åpner for at budsjettene kan kuttes.
Et demokrati kan ikke tåle et politi som er i stand til å løse alle oppgaver. Vi skal til enhver tid prioritere hvordan vi bruker ressursene våre.
DEN NORSKE VELFERDSSTATEN er under press. Heller ikke politiet kan be om friske midler hver gang det dukker opp en ny kriminalitetsutfordring. Da trenger vi tillit fra samfunnet til at vi gjør de rette prioriteringene.
Stramme rammer betyr at noe må prioriteres bort. Det er et lederansvar, og som ansvarlige politiledere må vi finne løsninger innenfor de rammene vi har. Derfor oppleves det som frustrerende, både for ledere og medarbeidere, at den offentlige debatten i hovedsak dreier seg om penger og struktur.
Faktorer vi selv har begrenset mulighet til å påvirke.
ENDRINGER I SAMFUNNET rundt oss kan vi også vanskelig gjøre noe med. Vi må jobbe best mulig for å redusere sårbarhetene i et skiftende trusselbilde.
Det betyr at vi hele tiden må utvikle måten vi jobber på for å sikre en polititjeneste som har fleksibilitet nok til å håndtere raske endringer. Et mer uoversiktlig kriminalitetsbilde setter helt andre krav til politiets kompetanse enn tidligere.
FOR Å HA FORSVARLIG BEREDSKAP, må vi øve på alvorlige, uønskede hendelser. Slik skaffer vi oss kompetanse som er nødvendig, men som vi håper vi aldri får bruk for. Vi må vaere forberedt på å håndtere situasjoner vi ikke har forutsett.
Vi må vaere mye mer til stede i det digitale rom. Det betyr at vi ikke alltid er like synlige i lokalsamfunnet på samme måte som før. Vi ser at de største truslene mot ungdom i dag er på nett. Det betyr at politiet også må forstå hvordan ungdom lever sine liv på nett. Vi må klare å hjelpe dem der de er, når de blir utsatt for noe ulovlig.
Fravaer av alvorlige hendelser får sjelden oppmerksomhet. Ressursene vi bruker på å skaffe oss nok kunnskap til faktisk å forebygge alvorlig kriminalitet, vil sjelden vaere synlige for folk flest.
Vi må vaere mye mer til stede i det digitale rom. Det betyr at vi ikke alltid er like synlige i lokalsamfunnet på samme måte som før.
NÅR SAMFUNNET RUNDT OSS forsterker inntrykket av at alt kan løses med flere penger, blir det vanskelig for oss å gjøre nødvendige endringer. Det er viktig å vise at vårt samfunnsoppdrag er mer komplisert enn bare et spørsmål om økonomi og organisering.
Jeg tror at en sterk tro på at penger løser alt, svekker evnen til å finne nye løsninger og gjøre nødvendige endringer.
MITT ØNSKE ER AT FLERE aktører bidrar til å sikre et politi som er nytenkende, tilpasningsdyktig og gode på å samhandle med andre. Vi skal jobbe for en kultur der vi også åpent stiller kritiske spørsmål til oss selv.
Samtidig trenger vi samfunnsdebatter som gir rom for flere stemmer og mer nyanserte diskusjoner. Stemmer som ikke bare blir et ekkokammer for den kulturen som tror at alt kan løses med mer folk og flere penger.