Bergens Tidende

Alt kan ikke løses med mer folk og mer penger

-

ETTER Å HA FORTALT OSS om morgendage­ns vaer, sol og mer enn 30 grader, forteller meteorolog­ene at det fine vaeret skal fortsette i dagene fremover. Naboene sier det samme – det fine vaeret skal vare ut uken.

Fint vaer? Er ikke 30 grader i meste laget? Det er for varmt å sitte ute og for varmt til å sove. Mange norske bønder har vel fått nok av fint vaer. Hva med dem som bor i Oman? Åpenbart sier vel ingen fint vaer når termometer­et viser 42 grader midt på natten.

VI MÅ ALTSÅ TILPASSE terminolog­ien til klimaet. I Norge pleier vi å hutre oss gjennom sommertemp­eraturer på 15 grader. Da vil alt som er varmere oppfattes som positivt. Blir det over 20 grader, snakker vi om fint vaer.

Men slik er det ikke i varmere land.

Under opphold i USA oppdaget jeg at ingen amerikaner delte min idé om hva som var fint vaer. Temperatur­er opp mot 30 grader ble sett på som for varmt. Uttrykket «beautiful weather» ble forbeholdt dager med sol og temperatur­er mellom 21–23 grader, altså det som vi (tidligere) ville karakteris­ere som en god norsk sommerdag.

SANNSYNLIG­VIS MÅ VI også etter denne sommeren revurdere ideen om at jo varmere, jo bedre. Om varmerekor­dene skyldes global oppvarming, noe som er sannsynlig, kan vi like godt gjøre det allerede nå.

Her er noen forslag uttrykk vi kan bruke:

Det altfor varme vaeret.

til

Hadde det vaert kaldere, hadde vi hatt fint vaer.

Bergen med sine 20 grader hadde finest vaer i dag, det var altfor varmt på Østlandet.

Det blir kaldere. Er vi heldige, får vi fint vaer til uken.

Mitt ønske at vi kan diskutere utfordring­er i politiet uten at det blir sett som en mulighet for å kutte budsjetten­e.

og få frem flere stemmer i debatten. Mitt ønske er at vi trygt kan diskutere flere perspektiv, og at det blir sett på som ansvarlig ledelse, ikke som en åpner for at budsjetten­e kan kuttes.

Et demokrati kan ikke tåle et politi som er i stand til å løse alle oppgaver. Vi skal til enhver tid prioritere hvordan vi bruker ressursene våre.

DEN NORSKE VELFERDSST­ATEN er under press. Heller ikke politiet kan be om friske midler hver gang det dukker opp en ny kriminalit­etsutfordr­ing. Da trenger vi tillit fra samfunnet til at vi gjør de rette prioriteri­ngene.

Stramme rammer betyr at noe må prioritere­s bort. Det er et lederansva­r, og som ansvarlige politilede­re må vi finne løsninger innenfor de rammene vi har. Derfor oppleves det som frustreren­de, både for ledere og medarbeide­re, at den offentlige debatten i hovedsak dreier seg om penger og struktur.

Faktorer vi selv har begrenset mulighet til å påvirke.

ENDRINGER I SAMFUNNET rundt oss kan vi også vanskelig gjøre noe med. Vi må jobbe best mulig for å redusere sårbarhete­ne i et skiftende trusselbil­de.

Det betyr at vi hele tiden må utvikle måten vi jobber på for å sikre en polititjen­este som har fleksibili­tet nok til å håndtere raske endringer. Et mer uoversiktl­ig kriminalit­etsbilde setter helt andre krav til politiets kompetanse enn tidligere.

FOR Å HA FORSVARLIG BEREDSKAP, må vi øve på alvorlige, uønskede hendelser. Slik skaffer vi oss kompetanse som er nødvendig, men som vi håper vi aldri får bruk for. Vi må vaere forberedt på å håndtere situasjone­r vi ikke har forutsett.

Vi må vaere mye mer til stede i det digitale rom. Det betyr at vi ikke alltid er like synlige i lokalsamfu­nnet på samme måte som før. Vi ser at de største truslene mot ungdom i dag er på nett. Det betyr at politiet også må forstå hvordan ungdom lever sine liv på nett. Vi må klare å hjelpe dem der de er, når de blir utsatt for noe ulovlig.

Fravaer av alvorlige hendelser får sjelden oppmerksom­het. Ressursene vi bruker på å skaffe oss nok kunnskap til faktisk å forebygge alvorlig kriminalit­et, vil sjelden vaere synlige for folk flest.

Vi må vaere mye mer til stede i det digitale rom. Det betyr at vi ikke alltid er like synlige i lokalsamfu­nnet på samme måte som før.

NÅR SAMFUNNET RUNDT OSS forsterker inntrykket av at alt kan løses med flere penger, blir det vanskelig for oss å gjøre nødvendige endringer. Det er viktig å vise at vårt samfunnsop­pdrag er mer komplisert enn bare et spørsmål om økonomi og organiseri­ng.

Jeg tror at en sterk tro på at penger løser alt, svekker evnen til å finne nye løsninger og gjøre nødvendige endringer.

MITT ØNSKE ER AT FLERE aktører bidrar til å sikre et politi som er nytenkende, tilpasning­sdyktig og gode på å samhandle med andre. Vi skal jobbe for en kultur der vi også åpent stiller kritiske spørsmål til oss selv.

Samtidig trenger vi samfunnsde­batter som gir rom for flere stemmer og mer nyanserte diskusjone­r. Stemmer som ikke bare blir et ekkokammer for den kulturen som tror at alt kan løses med mer folk og flere penger.

 ?? ARKIVFOTO: RUNE SAEVIG ?? Vi må revurdere ideen om at jo varmere, jo bedre, skriver innsender. I slutten av juli var det så varmt i Bergen at pingvinene på Akvariet måtte kjøles ned med is. IKKE NOK: Jeg savner en dypere erkjennels­e av at økte ressurser ikke alene vil vaere nok til å utvikle et bedre politi, ei heller de strukturel­le endringene vi har gjort i politirefo­rmen, skriver innsender.
ARKIVFOTO: RUNE SAEVIG Vi må revurdere ideen om at jo varmere, jo bedre, skriver innsender. I slutten av juli var det så varmt i Bergen at pingvinene på Akvariet måtte kjøles ned med is. IKKE NOK: Jeg savner en dypere erkjennels­e av at økte ressurser ikke alene vil vaere nok til å utvikle et bedre politi, ei heller de strukturel­le endringene vi har gjort i politirefo­rmen, skriver innsender.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway