Kongelige residenser
Det kongelige slott i Oslo er i dag den viktigste av de kongelige residensene.
I tillegg til dette slottet disponerer Hans Majestet Kongen offisielle residenser i Bergen, Trondheim og Stavanger.
Forvaltningen av residensen i Bergen, Gamlehaugen, ble lagt under Kirke- og undervisningsdepartementet i 1926, og «Styret for Gamlehaugen» sto for driften frem til 1965. Etter dette tok Statsbygg over. arbeid. Vi renoverer et stort, gammelt bygg og til det trengs det spesialkunnskap, både hos rådgivere og håndverkere. Alt dette krever testing og tid for å sikre at pengene blir rett anvendt, sier Mathisen.
Stort skadeomfang
Gamlehaugen er nå over 100 år gammelt. Sist gang bygget ble renovert var på 1980-tallet.
– Nå var skadene så store at vi var redd for ødeleggelser og sikkerheten rundt bygget. Vi har også et ansvar i henhold til folkegaven, som påla staten å sikre bygget i fremtiden. Vi har hatt et ønske om hele tiden å drive et verdibevarende vedlikehold, forteller Mathisen.
Det brukes skvettpuss på veggflatene. Det vil si at det skvettes på grov sement.
– Det gjør at veggflatene blir ruglete slik de opprinnelig var. Veggflatene vil så bli lasurmalt, noe som gjør at de får en farge som er mest mulig lik tiden da de ikke hadde maling. Også detaljene på bygget og rundt vinduene vil komme til syne når vi fjerner alle lagene med maling, og reparerer skadene på fasaden, forklarer Mathisen.
Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår. Fasaden som vender ut mot Nordåsvannet er delvis ferdig. Det samme gjelder fasaden som vender mot sør.
– Arbeidet på glasstaket over en av balkongene og terrassen er ennå ikke ferdig. Balkongene har heller ikke fått rekkverk ennå. Det er også fasader som ikke er reparert, sier Mathisen.
Fra gård til slottsbygning
Gamlehaugen nevnes for første gang i 1665, i et eiendomsregister, som utmark til Fjøsanger.
På denne tiden ble deler av eiendommen brukt til gårdsdrift. Gården tilhørte da en familie ved navn Garmann og gikk under navnet Haugen. Dette var før den fikk tilnavnet Gamlehaugen.
Gjennom årene ble gården kjøpt og solgt til ulike eiere. I mai 1898 kjøpte Christian Michelsen eiendommen.
– Huset sto da i sveitserstil. Men Michelsen rev det og fikk arkitekt Jens Zetlitz Kielland til å tegne et helt nytt hovedhus. Kielland lot seg inspirere av skotske slott og adelsborger med tårn, forteller Mathisen.
En folkegave til Staten
Michelsen trivdes svaert godt på Gamlehaugen, og inviterte jevnlig flere av den tids fremstående personligheter, som Edvard Grieg, Fridtjof Nansen, Bjørnstjerne Bjørnson og dronning Maud av Norge, til sitt hjem.
Han døde i 1925. Like etter dødsfallet satte hans naermeste krets i gang en nasjonal innsamlingsaksjon for å kunne kjøpe Gamlehaugen. De ville donere eiendommen til staten som nasjonaleiendom, kongebolig og museum. Dette var med tidligere statsråd Kristoffer Lehmkuhl i spissen. De største pengegiverne laget en del forutsetninger for statens overtakelse.
– Folkegaven som gjorde det mulig å overføre Gamlehaugen til staten, forutsatte at eiendommen skulle benyttes som bolig for kongen og hans familie ved vestlandsbesøk. Gamlehaugen skulle også beholdes som et minnesmerke over Christian Michelsen, og en representativ del av eiendommen skulle kunne fremvises for publikum, forteller Mathisen.
Siden Michelsens død i 1925 har Gamlehaugen stått som nasjonaleiendom med offentlig park, museum og kongebolig for Vestlandet, akkurat slik Michelsens
naermeste krets ønsket det.
Nasjonal verdi
Riksantikvaren vurderer Gamlehaugen av stor nasjonal verdi for Norge og en høy verdi for Bergen og bergenserne.
–Gamlehaugen er symbolsk viktig for Norge som nasjon, fordi det var her mye av den gangs tankevirksomhet fant sted. Michelsens kontor er et symbol på dette, sier Mathisen.
Hun mener også at bygget er et levende eksempel på hvordan et representativt handelshjem fra den tiden så ut.
– Parken er et viktig friluftsområdet for Bergens befolkning. Det ville ikke vaert det samme hvis bygget ved parken ikke var vedlikeholdt. Det er en formidlingsverdi i å få frem hvordan bygget så ut på tiden da det ble bygget, sier Mathisen.
KILDER: GAMLEHAUGEN.NO
OG KONGEHUSET.NO
Gamlehaugen er symbolsk viktig for Norge som nasjon, fordi det var her mye av den gangs tankevirksomhet fant sted.
Bente Mathisen, eiendomsforvalter ved Gamlehaugen