20 år og utgått på dato
Å vaere hjemme med småbarn er et legitimt valg, men staten bør verken finansiere eller oppmuntre til det.
. AUGUST var det 20 år siden kontantstøtten ble innført. Bondevik I-regjeringens baby subsidierer foreldre som blir hjemme med ettåringer, og har skapt splid gjennom hele sin eksistens.
Ap, SV og regjeringspartiet Venstre vil avskaffe hele ordningen. Det samme vil sterke krefter i Høyre og Frp, men statsminister Erna Solberg (H) er mot.
En viktig årsak til at kontantstøtten ikke befinner seg på familiepolitikkens skraphaug, er at den har fungert som lim mellom KrF og borgerlig side. Det er ikke et gyldig argument for å fortsette med millionutbetalinger som gir feilslåtte insentiver.
UNDER ERNA SOLBERGS regjeringstid, er kontantstøtten oppjustert to ganger. Først til 6000 kroner pr. måned for alle barn mellom ett og to år, deretter til 7500 kroner.
Ordningen har gitt økt valgfrihet til familier som ønsker, men ikke har økonomisk handlingsrom til å passe egne barn. Likevel må kontantstøtten avskrives som en velment idé som ikke fungerer i praksis.
Å la vaere å jobbe mens barna er små er et valg som skal respekteres, men det er en liberal feilslutning at staten skal betale for det.
ET GYLDIG ARGUMENT for kontantstøtten har vaert å kompensere familier som ikke får barnehageplass. Dette argumentet er imidlertid svekket i takt med de siste tiårenes storsatsing på barnehage. Det er ingen grunn til at staten skal oppmuntre til å velge bort et kvalitetssikret, offentlig subsidiert tilbud, og attpåtil belønne det økonomisk.
Mens kontantstøtten ble benyttet av et stort flertall av norske foreldre på 90-tallet, reflekterer ordningen i dag store sosioøkonomiske skjevheter. Nesten halvparten av familier med innvandrerbakgrunn befinner seg blant mottakerne. Dermed er integrering av innvandrerkvinner et vektig motargument.
ÅRSAKENE TIL AT FOLK ikke jobber er sammensatte, men det er like fullt problematisk at kontantstøtten gir økonomiske insentiver til å forbli utenfor arbeidslivet, stikk i strid med baerekraftig økonomisk politikk. For å finansiere en stadig mer presset velferdsstat, trengs flere – og saerlig flere kvinner – i arbeid.
Omfordeling av midler til barnefamilier er en sentral og vellykket del av velferdsstaten. Men goder er ikke verneverdige fordi de har eksistert lenge. Støtteordninger må stadig revideres for å hindre at offentlige midler skusles bort på kostbare tiltak uten nytteeffekt for samfunnet som helhet.
20-årsjubileet for kontantstøtten bør markeres med en plan for å fase den ut.
KONTANTSTØTTEN er en bremsekloss for inkludering av minoriteter og likestilling i arbeidslivet. Slikt kan ikke den dyrebare felleskassen fortsette å sponse. 20-årsjubileet for kontantstøtten bør markeres med en plan for å fase den ut.