Her trosser mange turister sperringene ved Nigardsbreen. Timer seinere omkom en mann da breen kalvet.
Tydelige skilt og doble kjettinger klarer ikke å holde turistene unna Nigardsbreen. Søndag skjedde den andre dødsulykken på fire år.
Søndag formiddag var Ivar Myklebust Longvastøl og konen på tur til Nigardsbreen som i Luster.
– Vi gikk fra parkeringsplassen og langs stranden til bremunnen. Der står det flere skilt som bør vaere umulig å misforstå. Det er vanskelig å unngå å se sperringene, sier Longvastøl.
Skiltene viser at du ikke skal gå for naer brekanten, at du kan skli og falle, at du kan bli tatt av en flodbølge og at du kan bli truffet direkte av en isblokk.
– Likevel var et flere titalls personer innenfor sperringene. Flere tok med seg ungene sine også, forteller han.
Rundt klokken 13.45 tok konen Siw Heggedal Longvastøl bildet som tydelig viser hvordan turistene har tatt seg forbi skiltene og de doble kjettingene for å komme naermest mulig breen.
Isblokk løsnet
Om lag tre og en halv time seinere, klokken 17.10, fikk politiet melding om at en isblokk hadde løsnet fra Nigardsbreen, og at tre personer hadde havnet i vannet. To av dem, en kvinne og en mann, klarte å berge seg opp. Den tredje mannen ble meldt savnet, og ble seinere funnet livløs i vannet. De tre skal ha vaert utenlandske turister.
Faren for at breen kunne kalve på ny, gjorde at redningsmannskapene ikke klarte å ta seg frem til mannen. Han ble hentet ut ved hjelp av et redningshelikopter. Gjenopplivningsforsøk ble satt i gang, men klokken 19.18 bekreftet politiet at mannen var erklaert død.
Turfølget var ikke en del av en organisert tur med guide.
– Det virker på oss som om dette har vaert en vennegjeng på tur, og alt tyder på at de har gått forbi sperringene ved breen, sier operasjonsleder Helge Blindheim i Vest politidistrikt.
Foreldrepar døde
For ganske nøyaktig fire år siden ble to tyske barn vitne til at begge foreldrene deres omkom da Nigardsbreen kalvet. Allerede dagen etter gikk turister i hopetall forbi sperringene for å komme naermest mulig breen.
– Vi ser folk som gjør det hver eneste dag. Vi prøver å si fra, men jeg har rett og slett gitt opp, sa brefører Frank Optun Smedegård til BT den gang.
Før turistsesongen året etter kom det opp nye, tydeligere sperringer rundt breen, etter innspill om at de gamle kunne vaere mulige å misforstå.
De nye skiltene i gult, svart og hvitt har symboler som tydelig viser hvilke scenarioer man risikerer ved å trosse sperringene. De er kombinert med doble kjettinger i svart og gult.
Men også disse sperringene ble trosset av mange turister. Davaerende lensmann Asle Karoliussen mente likevel at det var faerre farlige situasjoner ved breen i 2015 enn året før.
Bildene fra Nigardsbreen tidligere søndag viser tydelig at ikke alle respekterer sperringene.
Sjekket sperringene sist uke
Magne Knudsen er konstituert lensmann i distriktsenheten Sogn og var selv på ulykkesstedet i 2014.
– Jeg synes det er trasig å se at folk ikke respekterer sperringene etter det som har skjedd tidligere, sier han.
Forrige torsdag hadde en patrulje befaring ved breen for å sjekke at alle sperringene var i orden.
– Det var de. Det er en grunn til at disse sperringene blir satt opp, sier han.
Operasjonsleder ved Vest politidistrikt Helge Blindheim oppfordrer alle til å følge instruksene på skiltene.
– Det å trosse sperringene medfører en stor fare. Det er noe vi har sett tidligere, og det var noe vi fikk se i dag. Man har ingen garanti for når breen kalver. Det kan se pent og fredelig ut, men plutselig kan den slippe store isblokker, så det er en stor fare ved å trosse sperringene. Det er ikke for politiet sin del at advarslene er der, sier han.
– Velger å gå for seg selv
Jostein Bakke, professor ved institutt for geovitenskap, sier seinsommeren er den farligste tiden å gå på breen.
– Nå har breen smeltet hele sommeren. Breportalen er blitt tynnere, og det er derfor viktig å holde avstand, sier han.
Det er daglig turer med brefører på Nigardsbreen.
– Men dessverre hender det ofte at turister velger å gå turer for seg selv. Det er vanskelig for dem forstå hvor farlig dette kan vaere. De vet gjerne lite om hvordan breer oppfører seg.