UiB tar opp flere studenter enn de har studieplasser til
– Dersom halvparten av studentene som er tilbudt studieplass møter til studiestart, vil det ikke vaere plass til alle, sier studentleder Nikolai Klaeboe.
Til høsten har landets utdanningsinstitusjoner tatt opp 40.000 flere studenter enn de egentlig har studieplass til.
Universitetet i Bergen (UiB) er blant de store institusjonene som overbooker flest.
Totalt har UiB planlagt 4108 nye studieplasser. Etter hovedopptaket til Samordna opptak fikk 8612 studenter tilbud om studieplass.
Det er en overbooking på over 100 prosent.
Overbooking øker
De fleste laeresteder overbooker studenter. Årsaken er at søkerne raskest mulig skal få svar på søknaden, og at erfaringstall viser at mange takker nei eller ikke møter til studiestart.
I år overbooket landets studiesteder i snitt nesten 70 prosent, og tallet øker hvert år.
Norsk studentorganisasjon har lenge vaert bekymret for dette.
Leder for studentparlamentet ved UiB, Nikolai Klaeboe, syns det er skuffende at UiB er «verst» i klassen, sammenliknet med andre universiteter.
–Vi frykter det går ut over studiekvaliteten. Hvert år er det flere skrekkeksempler med overbooking, hvor forelesninger er så overfylte at folk må stå eller sitte i trappene i auditoriene, sier han.
Frykter frafall
Klaeboe anerkjenner bruken av noe overbooking, men sier det er lite som tyder på at kun halvparten av studentene møter til studiestart.
Bare ved UiB har i snitt 600 «overbookede» studenter møtt opp til studiestart de siste årene.
– Vi blir flere studenter, mens antall forelesere, rådgivere og bygningsmasse er nesten statisk. Plassmangel fører til redusert studiekvalitet og i verste fall frafall, sier Klaeboe.
–Det blir sild i tønne, selv om mange studenter faller av første året. Om UiB overbooker for å sikre nok studenter alle år, mener vi dette er feil måte å gjøre det på, sier studentlederen.
Han mener UiB kan hindre frafall med å få studentene til å føle seg godt ivaretatt allerede første studieår.
– Studenter er mobile. Får de et dårlig førsteinntrykk av UiB, flytter de.
– Statistiske beregninger viser at i snitt kun halvparten av studentene møter til studiestart. Derfor må vi sende ut dobbelt så mange tilbud som vi har studieplasser – kun for å fylle plassene.
Det sier viserektor for utdanning ved UiB, Oddrun Samdal.
– En del studenter slutter også etter første semester fordi studiet ikke var det de ønsket. Det må vi også ta høyde for, sier hun.
Økonomisk motiv
For hver student som starter på et studie, får institusjonene en sum fra Kunnskapsdepartementet. 60 prosent av summen blir betalt ved studiestart, mens resterende sum betales når studenten tar eksamen.
Bevilgning for en gjennomsnittsstudent ved UiB er 85.000 kroner i året.
Siden mange studenter faller fra før fullført grad, kompenserer laeresteder det økonomiske tapet med overbooking.
– UiB har et ansvar for å utdanne kandidater som kan møte samfunnets kompetansebehov. Det finansieres vi for, og skal vi innfri dette samfunnsansvaret, må vi tilby så mange plasser, sier Samdal.
– Hvorfor har UiB, samenlignet med andre universitet, et større behov for å overbooke?
– UiB har få profesjonsutdanninger og mange disiplinutdanninger og skiller seg derfor fra flertallet av høgskoler og universitet, sier Samdal.
Flere «avhoppere»
Hun forklarer at søkere til profesjonsutdanninger, i motsetning til disiplinstudier, tydeligere vet om fremtidige yrkesmuligheter, og derfor sjeldnere bytter studie eller dropper ut.
Samdal understreker at UiB har skalert for storinnrykk til høsten, og at det er satt opp ekstra seminargrupper og forelesninger de første månedene.
– Ved naturlig frafall kan det hende vi nedjusterer, sier hun.
– UiB garanterer et godt studietilbud til alle studentene våre. Dersom flere møter opp – eller faerre faller fra – skal vi også håndtere det.