Jeg var 16, utsultet og desperat etter å bli lykkelig
bystyrerepresentantene Jana Midelfart Hoff (H), Henning Warloe (H), Diane Berbain (SV) og Sondre Båtstrand (MDG) om kunstgress som en miljøutfordring. Både Arbeiderpartiet og jeg som byråd er enig i det bystyrerepresentantene påpeker: At vi også må ta innover oss at kunstgress kan ha alvorlige miljøkonsekvenser.
Men påstanden om at det ikke finnes politisk vilje til å gjøre tiltak mot dette i Bergen kommune, er både feil og useriøs.
HOVEDFOKUSET MITT i BT-saken 19. juli var ikke, som representantene synes å mene, at forslaget til forskrift som nå kommer fra Miljødirektoratet vil bli for dyrt, men at forslaget ikke går langt nok.
Det synes for oss som om Miljødirektoratet også i fremtiden vil tillate granulater med negativ miljøpåvirkning, så lenge man forsøker å begrense utslipp i naturen ved å bygge fysiske barrierer. Skal vi ta miljøansvaret vårt på alvor må ambisjonen vaere større: Enten må vi få granulater uten negativ miljøpåvirkning, eller baner helt uten granulater i sin helhet.
VI SKAL JOBBE FOR Å fase ut alle granulater som har negativ påvirkning på miljøet gjennom vår handlingsplan for kunstgress i Bergen, som et enstemmig bystyre stilte seg bak. Vi skal stille strenge krav til utbygging, bruk og drift av kunstgressbaner, og vi skal vaere en betydelig premissleverandør overfor aktørene som skal levere kunstgress til Bergen kommune.
Vi skal føre miljøregnskap ved alle kunstgressbaner, gjennomføre miljødugnader, og vi skal delta i en rekke pilot- og forskningsprosjekter for å kartlegge mikroplastkilder og utslipp fra egne baner i Bergen.
VI ER LANGT FRA Å VAERE i mål med innsatsen. Men for hvert tiltak vi gjør i fellesskap med idretten, beveger vi oss ett skritt naermere den grønne byen Bergen.
Jeg trodde at å spise nudler, straffetrene og skru av varmeovnen for å brenne ekstra kalorier, var den beste veien å gå.