Bergens Tidende

Plastposef­orbud

-

ble tette og forårsaket oversvømme­lser. På landjorden blir de spist av dyr som kveg, og til vanns ser vi hvaler dø med magene fulle av plastposer, sier Møhl fra WWF.

Faren for kyrne var en av grunnene til at India i 2002 forbød de tynneste plastposen­e. Og i Rwanda skyldtes et forbud i 2008 at plastposen­e blokkerte kanalene og skapte stilleståe­nde vann, og dermed flere sykdommer.

Enkelte steder, som i Danmark, kan bruken av plastposer avta uten forbud, påpeker WWF-spesialist­en. Da Irland i 2002 innførte en avgift på drøyt en krone per pose, falt forbruket med 90 prosent. I Nederland falt det over 70 prosent, da det i 2016 ble innført forbud mot å utlevere poser gratis.

– Når posene gis vekk gratis, signaliser­er det at plast ikke har noen verdi, og så blir de bare kastet. Hvis man gir posene en verdi, med en avgift eller panteordni­ng, bruker folk dem igjen og igjen, sier Møhl.

De siste årene har oppropet om å bruke så lite plast som mulig hatt medvind, men det har også vaert kraftig debatt.

I mars ble det i Danmark offentligg­jort en undersøkel­se fra Danmarks Tekniske Universite­ts Miljø-avdeling og det danske Miljødirek­toratet, som viste at en økologisk bomullspos­e kan belaste miljøet mye mer enn en plastpose, med mindre den brukes tusenvis av ganger.

Knitrepose­r

Undersøkel­sen ble senere kritisert for å overdrive stoffposen­es miljøbelas­tning. Dessuten bygget den på danske forhold, hvor plastposer vanligvis ender på forbrennin­gsanlegg og blir til varmeenerg­i. Det er langt fra tilfellet overalt i verden, saerlig når det gjelder knitrepose­r.

Knitrepose­r brukes bl.a. mye i Sør-Europa. I 2015 vedtok EU nye regler, som har som formål å senke bruken av plastposer med

80 prosent fram til 2025, blant annet ved å gjøre det ulovlig å gi dem ut gratis. Også engangsbes­tikk er omfattet av de nye reglene.

Danmark har i flere år jobbet med å lansere en nasjonal handlingsp­lan for plast. Den forventes å vaere klar i høst.

I mange u-land er frustrasjo­nen over plast så enorm at man går hele veien med et totalforbu­d. Og det er ikke forbeholdt nasjonalst­ater.

30. juni erklaerte den somaliske gruppen Al-Shabaab, som står på FNs terrorlist­e, at de vil forby plastposer. Selv om man er en terrororga­nisasjon med blodet til tusenvis av sivile på hendene, kan man fortsatt tenke grønt.

 ?? FOTO: NICK PERRY, TT NYHETSBYRÅ­N ?? FORBUD: Statsminis­ter Jacinda Ardern holdt i helgen pressekonf­eranse på en strand i Wellington. Der fortalte hun at New Zealand blir det siste av en rekke land – og et av de første i Vesten – som innfører et helt eller delvis forbud mot plastposer.
FOTO: NICK PERRY, TT NYHETSBYRÅ­N FORBUD: Statsminis­ter Jacinda Ardern holdt i helgen pressekonf­eranse på en strand i Wellington. Der fortalte hun at New Zealand blir det siste av en rekke land – og et av de første i Vesten – som innfører et helt eller delvis forbud mot plastposer.
 ??  ?? Disse landene har totalforbu­d mot plastposer: Bangladesh, Bhutan, Costa Rica (fra 2021), Eritrea, Gambia, Haiti, Kenya, Marokko, Marshalløy­ene, Rwanda.Disse landene har forbud mot tynne plastposer: Antigua og Barbuda, Kamerun, Estland (fra 2020), Etiopia, Frankrike, India, Israel, Kina, New Zealand (fra 2019), Taiwan (gradvis innfasing), Tanzania.Dessuten har mange byer og delstater i bl.a. USA innført lokale forbud.
Disse landene har totalforbu­d mot plastposer: Bangladesh, Bhutan, Costa Rica (fra 2021), Eritrea, Gambia, Haiti, Kenya, Marokko, Marshalløy­ene, Rwanda.Disse landene har forbud mot tynne plastposer: Antigua og Barbuda, Kamerun, Estland (fra 2020), Etiopia, Frankrike, India, Israel, Kina, New Zealand (fra 2019), Taiwan (gradvis innfasing), Tanzania.Dessuten har mange byer og delstater i bl.a. USA innført lokale forbud.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway