– Sunt med kritiske spørsmål
EM-bragdene skaper debatt om norsk barneidrett. Ingebrigtsenfamilien ble «motarbeidet» på vei mot toppen. Det mener idrettsprofessor er positivt.
To gull til Jakob (17). Sølv til Henrik Ingebrigtsen (27).
Team Ingebrigtsen stjal overskriftene under friidretts-EM i Berlin. Og det til tross for at regjerende EM-mester på 1500 meter, Filip Ingebrigtsen (25), ikke fikk til det til å klaffe.
De vanvittige prestasjonene vekker til live en debatt om barneidrett og den norske idrettsmodellen.
At en nordmann skal bli blant de beste i verden i en så stor idrett, omtales som spinnvilt i seg selv. Men her er det tre brødre som markerer seg i toppen. Tre brødre som siden de var små, er blitt systematisk trent mot dette av far Gjert Ingebrigtsen.
Og den ene er bare 17 år.
Viktigere å slå til tidlig
Gullhelten Jakob Ingebrigtsen sier at har ofret barndommen, og at han har levd som en toppidrettsutøver siden han var ti år.
– EM viser at Jakob er blitt god ved å gjøre det på denne måten. Men det viser ikke at alle andre ville blitt det, sier Roger Gjelsvik, hovedcoach for utholdenhetsidretter ved Olympiatoppen.
Han mener imidlertid at gullbragdene illustrerer én ting: Det blir stadig viktigere å vaere god i yngre alder.
– Nå er det veldig få av dem som tar medalje internasjonalt på seniornivå, som ikke har vaert blant de beste i juniorklassene. Dette blir en av de store diskusjonene vi får i fremtiden, sier Gjelsvik.
Før Idrettsgallaen i januar holdt Gjert Ingebrigtsen et foredrag om toppidrett. Der argumenterte han for at saerforbundene legger opp til at man skal prestere på et høyt nivå for sent.
– Om noen forteller deg at du skal ikke vaere god nå, men om fem år, virker det hemmende og demotiverende for utøveren, sa han til NRK.
Nå like etter EM sier han at han ikke ønsker å delta i debatten om den norske idrettsmodellen. Ingebrigtsen senior mener at det er misforstått at han er en sterk motstander av den.
– Det er ikke nødvendigvis en motsetning til det vi har gjort. Vi gjør det vi gjør, og så får andre gjøre det de gjør, sier han.
– Sunt med kritiske spørsmål
Etter lørdagens medaljedobbel på 5000 meter snakket imidlertid Henrik Ingebrigtsen om at familien er blitt «motarbeidet».
Pierre Nicolas Lemyre, leder ved Forskningssenter for barneog ungdomsidrett, synes motstanden de møtte, er positiv.
– Når du driver med noe som er så ekstremt, er det sunt at folk stiller kritiske spørsmål. Det gir anledning til å bli sikker på at det man driver med, er riktig, sier professoren.
Han mener debatten om idrettsmodellen er merkelig, fordi «norsk idrett er mye mer enn bare medaljer i EM».
– Hver gang vi får et ekstraordinaert tilfelle, kommer spørsmålene om en modell som fungerer veldig godt. Så godt at resten av verden vil laere mest mulig om den.
For hver suksesshistorie finnes det flere triste skjebner, ifølge Lemyre.
– Det kan vaere barn som blir skadet, som blir lei av idretten og som får et relativt anspent forhold sin foreldre som har vaert for involverte, sier han.
Kritiserer «latterlige» regler
Roger Gjelsvik identifiserer det han mener er en svakhet i norsk barneidrett.
– Det er en misforstått oppfatning av at alle barn skal behandles likt. Det må vi slutte med, for det er dårlig gjort mot dem. Dette kan vaere til hinder for å dyrke frem enerne, mener han.
Tennisstjerneskuddet Casper Ruud (19) er en annen som har jobbet målrettet fra tidlig alder. Faren, tidligere proffspiller Christian Ruud, er enig i at det som er riktig for noen, er helt feil for andre.
Men han sier også at de som har den indre drivkraften, må få lov til å satse knallhardt.
– Noen har tatt det for langt og ødelagt barna, men jeg tror vi er litt for redde for eksempler der det går galt. Det er bra om man tør å vaere litt annerledes, at man ikke får medalje bare man treffer ballen.
Ruud reagerer på barneidrettsbestemmelsene, som blant annet stopper barn under 13 år fra å konkurrere i utlandet.
– At et supertalent ikke kan konkurrere mot dem som er like gode, er latterlig. Du blir holdt igjen, sier Christian Ruud.
Idrettspresidentens svar
Reglene er til for å ivareta barn, kontrer idrettspresident Tom Tvedt, og legger til at disse verken begrenser hvor mye aktivitet barna er i, eller kvaliteten på treningen. Han mener at barneidretten skal preges av idrettsglede, lek og allsidighet
– Jeg registrerer at noen av foreldrene som blir trenere for egne barn, er opptatt av å finne raskeste vei til toppen for svaert unge utøvere. Barn utvikler seg i forskjellig tempo, og vi må stimulere slik at vi får flest mulig med lengst mulig.
Han er overbevist om at den norske modellen har skapt en stor bredde og gitt gode resultater i toppidretten.
– I OL i Sør-Korea sist vinter vant vi 39 medaljer, og hele verden lurte på hva vi drev med. Resultatene taler for seg, sier Tvedt.
– På barnets premisser
Toppidrettssjef Tore Øvrebø karakteriserer Team Ingebrigtsens EM-resultater som «fantastiske», og sier at han har stor respekt for Gjert som trener.
– Det jeg legger merke til, er at de har en veldig sterk prestasjonskultur, og at relasjonene dem imellom kanskje er mer nyansert enn det som ofte kommer frem. Det virker som de deler dette som et prosjekt, og der ligger det mye energi, sier han.
Han understreker at barneidretten ikke skal drives for toppidretten.
– Det er et viktig at det skjer på barnets premisser. Jeg tror det er gunstig på lang sikt. Å vaere en del av idretten skal vaere en god opplevelse uansett, sier Øvrebø, som mener at den norske idrettsmodellen ikke er til hinder for utviklingen av topputøvere.
– Den er et positivt virkemiddel både for å få noe ut av barneog toppidretten. Og så bruker vi forskjellige virkemidler på de forskjellige nivåene, sier toppidrettssjefen.
Noen har tatt det for langt og ødelagt barna, men jeg tror vi er litt for redde for eksempler der det går galt.
Christian Ruud