– Kan ikke se bort fra lovfestede krav

Legemiddelfirmaer tvinger helsevesenet til taushet om avtaler de inngår. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt sier avtalene ikke er juridisk holdbare.

Bergens Tidende har fått innsyn i flere avtaler helsemyndighetene signerer for å kunne forhandle om rabatter på legemidler. Avtalene er omfattet av streng taushetsplikt.

Reaksjonene er saerlig sterke på at legemiddelfirmaer har krav på å få utlevert lister over hvilke personer som har fått se avtalene.

Loven går foran avtaler

– Det grunnleggende juridiske poeng er at loven går foran avtaler. Helseforetakene kan ikke avtale seg ut av sine lovpålagte forpliktelser til å gi allmennheten innsyn i viktige og konsekvensfylte beslutninger. Da åpner man i prinsippet opp for å skjule alle slags typer transaksjoner som noen ønsker å holde skjult, sier Bernt.

Norsk Presseforbund mener også at avtalene bryter norsk lov.

– Det er oppsiktsvekkende og alvorlig at det offentlige inngår denne type avtaler. Slik vi leser dem, tilsidesetter de norsk lov og lar private aktører diktere både hva de skal gi ut av offentlig informasjon og hva de kan uttale seg om. Det er rystende lesning, sier generalsekretaer Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund.

Krever hemmelighold

eLegemiddelfirmaene har krevd vidtrekkende hemmelighold som betingelse for å forhandle om rabatter på svaert kostbare medisiner. Årlige kostnader for å behandle én pasient kan komme opp i hundretusenvis av kroner.

For kreftmedisinen Kadcyla har legemiddelgiganten Roche gjort det klart at brudd på avtalen og formidling av innholdet i den kan få vidtrekkende konsekvenser.

Brudd på konfidensialitetsplikten begått av myndighetene eller enhver av deres respektive ansatte «kan føre til alvorlige økonomiske tap for Roche og dets tilknyttede selskaper i andre land».

Roche krever også at helsemyndighetene utleverer en oversikt over hvem som har fått innsyn i det hemmelige materialet. I erklaeringen står det:

Kan kreve ansattlister utlevert

«Myndighetene skal sørge for å ha en oppdatert liste over alle personer informasjonen er blitt utlevert til og skal tilgjengeliggjøre en kopi av listen på forespørsel fra Roche.»

Det mener Jan Fridthjof Bernt er en type informasjon som offentlige organer ikke kan levere ut:

– Det er problematisk både i forhold til de tilsatte, av hensyn til personvern og for forvaltningens integritet. Slike navnelister kan man verken kreve å få eller love å gi ut. Det er ikke greit at private kommersielle aktører får en saerlig adgang til å fotfølge hva enkeltpersoner i forvaltningen til enhver tid vet, sier Bernt.

Kan åpne for forfølgelse

Norsk Presseforbund mener dette gir private aktører kontroll over informasjon og informasjonsdeling i det offentlige som de ikke har krav på.

– Vi vil også advare mot at slike formuleringer kan åpne for jakt på kilder til lekkasjer, sier Elin Floberghagen.

Fagforbundet organiserer mange helsearbeidere. Nestleder Sissel Merete Skoghaug sier de er «sterkt kritiske til og stiller spørsmål ved lovligheten av å utlevere slike lister over ansatte til et legemiddelselskap».

– Det bekymrer oss at ansatte, på grunn av avtalen, ikke vil kunne varsle om kritikkverdige forhold.

Sikrer ikke personvern

–Og vi kan jo bare spekulere i hva listene skal brukes til. De kan bli brukt til å presse enkeltpersoner, bare ved mistanke om at informasjon er lekket. Vi frykter at dette åpner for sanksjoner mot og forfølgelse av ansatte, sier Skoghaug.

Det grunnleggende juridiske poeng er at loven går foran avtaler. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt