Lange køer for å slippe inn på gründerskolen
Trioen mente gründerundervisningen på norske laeresteder var for teoretisk. Da satte de like godt i gang med sin egen gründerskole.
Early Stage har de siste tre årene fristet hundrevis av studenter med gründeropplaering.
– Vi brenner for å finne nye laeringsarenaer for entreprenørskap. Det er et viktig samfunnsoppdrag, sier Jacob Mørch.
Sammen med medgründerne Christer Dalsbøe og Andreas Gorm Tungland sparker han i gang entreprenørskapskurs for tredje gang den 7. september.
Ifølge kurslederne har de allerede mottatt 550 søknader, og disse skal de neste ukene kokes ned til 30 deltakere.
– Studentprogrammet sprang ut fra at vi var misfornøyd med det vi fant av gründerundervisning på Universitetet i Bergen, BI og NHH. Mye av undervisningen var teoretisk, mens når vi selv holdt på med start-ups var det aldri mulig å finne fasitsvaret bakerst i boken, sier Jacob Mørch.
– Prosess viktigere enn idé
Underveis i programmet er heller ikke kvaliteten på studentenes ideer saerlig viktig.
– Det som betyr noe er prosessen, og hva du gjør underveis, sier Dalsbøe.
De med enkle, gjennomførbare ideer når ofte lengst og laerer mest. Det er Eirik Liland et eksempel på. I fjor hadde han ideen om å lage «Pikepakken».
Han forteller at esken inneholdt en hygieneartikkel, kosmetikkprodukter, tampong, bind og noe søtt.
– Vi skrev også et håndskrevet brev med litt personlig motivasjon. Det var det søteste du kunne tenke deg, og det kom en gang i måneden likt som mensen, forteller Nerdal.
Han var en del av en firergruppe som besto av tre gutter og en jente.
– Vi ville løse en problemstilling som oppsto månedlig. Etter en idédugnad og veiledning underveis i programmet kom vi opp med denne ideen. Det var et gøy prosjekt å jobbe med, og det passet bra med laeremetodikken i programmet, sier Nerdal.
Gruppen ble også spurt om å drive markedsføring.
– Vi fikk noen tusenlapper i hånden, og reklamerte digitalt. I løpet av kvelden hadde vi fått noen som ønsket å teste dette ut. Vi fant ut at dette produktet var mest aktuelt for unge jenter i tenårene. Problemet var at de ikke kunne betale selv, forteller Nerdal.
Alt i alt ble Nerdal mer motivert for å bli gründer etter programmet.
– Nå er jeg mer gjennomtenkt både med tanke på gjennomføringsevne og risiko, legger han til.
Vellykket gründer
I programmet laeres det bort metoder for å bli en vellykket gründer.
– Vi viser hvordan man kan få kunder, sette opp nettsider, driver digital markedsføring og andre metoder for å bekrefte om egen idé er verdt å ta til markedet. Så prøver vi samtidig å skape en gründertankegang, hvor vi forbereder deltakerne på at livet som gründer innebaerer usikkerhet og motgang.
– Vi prøver å få studentene til å vaere aerlige med seg selv. Mye av laeringen er personlig utvikling, ved at deltakerne får en løst definert oppgave som de må finne egne måter å løse, sier medgründer Dalsbøe.
Nå får studentene flere uker på å finne ut om de virkelig ønsker å følge gründerdrømmen. Hvis de velger den bort, er det også greit, ifølge kurslederne.
– Vi er vel så interessert i at folk lar vaere å kaste bort livet på dårlige ideer. Det er flott hvis de kan få den realisasjonen på seks uker i stedet for å bruke tre år, sier Mørch.
– Gode vilkår som student
Dalsbøe mener at studenter har mange fortrinn ved etablering av nye bedrifter, og nevner tid og uavhengighet som eksempler.
– Men du har også noen ulemper. Du har ikke jobbet fem til ti år med en problemstilling som du kjenner inn og ut, sier Dalsbøe.
Om studentene ikke lever ut gründerdrømmen rett etter kurset, er det også greit, mener Mørch.
– Et ideelt scenario for oss er at tidligere kursdeltakere som får en idé i dusjen om fem år, kan huske tilbake og spørre seg selv: Finnes det betalingsvilje? Er det markedsinteresse?