Ammar søker nye venner
– Norge ga meg mulighet til et nytt liv. Derfor vil jeg bidra med alt jeg kan til det norske samfunnet, sier syriske Ammar Taha.
Hver onsdag klokken seks er det folksomt rundt Den blå steinen. En blanding av norske og utenlandske ansikter, unge og eldre møtes i Bergen sentrum for å tilbringe noen timer i lag.
Midt i flokken står syriske Ammar Taha, leder av Folkevenn i Bergen. Og Taha vil gjerne ha flere venner. Folkevenn er navnet på integreringsprosjektet til Norsk Folkehjelp, og organisasjonen er åpen for flere deltakere, både innvandrere og norskspråklige.
–Saerlig ønsker vi oss flere norske menn. Underlig nok er det nesten bare kvinner blant de frivillige i Folkevenn, sier Taha med et smil.
Tilfeldig norsk
Tre år er gått siden 24 år gamle Taha flyktet fra bomberegnet i Aleppo. Først til Tyrkia, der han brukte en måned på organisere den videre flukten over havet til Hellas.
– På tredje forsøk lyktes vi. Båten landet på Samos. Fra Hellas gikk turen videre via Makedonia og Serbia og opp gjennom Europa. Underveis fikk jeg råd om å søke asyl i Norge.
– Jeg visste ikke engang at det var et land som het Norge, sier han og ler.
Det første året tilbrakte den unge syreren på et asylmottak på Sørlandet. Da asyl var innvilget, ble han sendt vestover for bosetting.
– Laerte av norske venner
To år er gått siden Taha kom til Bergen uten å kunne et ord norsk, men full av pågangsmot. Ganske umiddelbart engasjerte han seg i Norsk Folkehjelp.
Nå sitter han med en kopp kaffe og snakker norsk flytende.
– Det er takket vaere Folkevenn, sier han bestemt.
– Du har jo gått på innføringskurs, innvender jeg.
– Der laerte jeg grammatikk og skriveregler. Å snakke laerte jeg av mine norske venner. Og uten Folkevenn kunne jeg ikke fått norske venner. Folk blir ikke venner av å møtes på gaten, sier han.
Uten øvre aldersgrense
Engasjementet
i
Folkevenn