Brannmannskap må ofte ta akutte helseoppdrag, men de mangler opplaering

Oksygenflaske er det eneste av medisinsk utstyr

brannmannskapene har fått utlevert. Utenom dette har de hjertestarter og annet medisinsk utstyr man

får på apoteket.

Brannmannskaper er som regel de første på stedet i akutte situasjoner. Kommunene ønsker nå midler for å dekke jobben akutthjelperne gjør.

– De pårørende blir beroliget av at noen kommer til stedet, selv om vi ikke har den kompetansen vi skal ha.

Jon Kjetil Strand er deltidsansatt brannmester i Gulen og Masfjorden brann og redning. To kommuner som i dag kun har en ambulanse stasjonert i sitt distrikt til rådighet.

Stor helseinnsats

I fjor hadde Masfjorden og Gulen

85 utrykninger. 60 av disse var akutte helseoppdrag. Den samme tendensen viser seg i første halvdel av 2018, da 26 av

38 utrykninger var helseoppdrag.

– Det går selvfølgelig ut over jobben vi har for brann og redning. Men vi ønsker å bidra, selv om det innebaerer et stort ansvar, sier Kvinge.

Også i resten av landet gjør brannfolk en stor helseinnsats. Tall fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap viser at brann- og redningsvesenet i andre halvår 2017 hadde 5717 helseoppdrag.

Til sammenlikning var det i samme periode 3061 utrykninger til brann i bygning og 6098 utrykninger til trafikkulykker.

– Først på stedet

Fra Masfjorden er det opptil tre timer til naermeste sykehus. Ambulansene fra Haukeland har responstid på 50 minutter. Dette tilsier at hvis ikke en luftambulanse kan lande, er det brannmannskapene i kommunen som er redningen i akutte situasjoner.

– Som regel er vi først på stedet. Da er det viktig at vi beholder roen. Vi gjør så godt vi kan, sier Strand.

– Vi må få tilført midler

I Masfjorden og Gulen er de til sammen 70 deltidsansatte brannmannskaper.

– Alt mannskap har andre jobber som levebrød. Innsatsen som deltidsmannskap er et samfunnsansvar de tar på seg for at lokalsamfunnet trenger en beredskap. Dette er hverdagshelter, sier brannsjef Sigvald Kvinge.

Han mener at den hjelpen brannmannskapene gjør ved akutt sykdom og skade er en overføring av ansvar fra stat til kommune.

–Dette er folk som forlater en relevant, betalt jobb for å gå på kurs og utrykning. Det taper de penger på. Hvis vi skal gå inn som en helseressurs, så krever det at vi må få tilført midler til å frikjøpe mannskap fra den daglige jobben, samt til å gjennomføre den opplaering som må til, sier Kvinge.

– Et delt ansvar

Øyvind Østerås, sjef for akuttmedisinsk avdeling, sier at Helse Bergen ønsker å inngå forpliktende avtaler med kommunene for å sikre at akutthjelperne har tilstrekkelig opplaering og får delta i samtrening. Samtidig minner han om at ansvaret for akuttberedskapen er et delt ansvar mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten. Akutthjelper er ingen ny ordning.

– Akutthjelperne skal ikke erstatte ambulansene og vil ikke bli definert som en helseressurs, så det er ikke aktuelt for helseforetaket å betale for at kommunen yter disse tjenestene, sier Østerås.

–Hva hvis noe går galt når akutthjelperne er alene og Helsetilsynet skal granske hendelsen. Hvem har da ansvaret?

– Helsedirektoratet er i gang med et arbeid som skal avklare blant annet det spørsmålet. Vi vil naturligvis rette oss etter konklusjonen derfra, sier Østerås.

Gjelder flere kommuner

I april i år sendte Helse Bergen ut en plan for akuttmedisinske tjenester utenfor sykehuset. Planen ble sendt ut på høring og flere kommuner har kommet med høringsuttalelser til planen. En gjennomgående bemerkning fra flere kommuner er at det er brannmannskapene som yter akutthjelpen.

– Realiteten i mange små kommuner som Ulvik, Eidfjord og Granvin, er at brannvernet blir benyttet som akutthjelpere, men at de ikke har noen opplaering eller formell avtale om dette. Dersom akutthjelpere skal bli en del av den akuttmedisinske kjeden, må derfor kommuner og helseforetak i samarbeid lage en opplaeringsplan, finansiere opplaering og stille utstyr til disposisjon, skriver Ulvik kommune i sin høringsuttalelse.

Små forhold

Jon Kjetil Strand jobber til vanlig som tømrer, men har vaert deltidsansatt i brannvesenet ved stasjonen på Sandnes siden 2006. Sigmund Holmaas startet i 2011 ved samme stasjon. Ofte

BEGRENSET UTSTYR:

AKUTTHJELPERE: Brannmannskapene i Masfjorden og Gulen kommune ofte