Krever full stans i bruk av omstridt ugressmiddel
Bergen kommune bruker det omstridte giftmiddelet glyfosat i anlegg naer sykehjem. Grunn: Mer miljøvennlige metoder vil vaere for tidkrevende og dyrt.
Ugressmiddelet Roundup har i flere tiår vaert bønder og hageeieres redning mot gjenstridig ugress, også i Norge.
Giftstoffet i ugressmiddelet, glyfosat, er imidlertid blitt beskyldt for å forårsake kreft.
Nylig bestemte en amerikansk domstol at en kreftsyk gartner skulle få 2,4 milliarder norske kroner i erstatning fra Roundup-produsenten Monsanto.
Nå mener Sondre Båtstrand (MDG) at Bergen kommune må våkne, og kutte bruken av giftmiddelet fullstendig.
23,9 liter konsentrat
Fra politisk hold har bystyret vedtatt at «glyfosat tillates ved bekjempelse av fremmede arter. Forbruket skal holdes på et absolutt minimum».
Forbruket av glyfosat i kommunal regi var i 2017 på 20 liter konsentrat.
Cirka 25 områder i Bergen ble sprøytet med ugressmiddelet. De fleste av dem ved sykehjem som på Ladegården, Kalfaret og Fyllingsdalen, samt områder i naerheten av Solbakken barnehage og Kalfarveien barnehage. De to sistnevnte på områder «utilgjengelige for barna».
Så langt i år er forbruket på 23,9 liter, opplyser Harald Blytt, leder for byggteknisk avdeling i etat for bygg og eiendom.
Tid for fullstendig utfasing
Alt i 2014 ville Båtstrand at bystyret skulle vedta at Bergen skulle følge etter kommuner som Eidsberg og Nesodden, som vedtok utfasing av bruk av glyfosat.
MDG-politikeren er glad for at byrådet gikk med på at bruken skulle holdes på et minimum, men mener tiden er overmoden for fullstendig utfasing.
– Ifølge etat for bygg og eiendom brukes glyfosat kun i bekjempelse av svartelistede arter. De har kanskje en grunn til bruken?
– Bruken er såpass redusert at en fullstendig utfasing ikke burde vaere en stor omlegging. Det er fullt mulig å bruke luking og kokende vann, svarer Båtstrand.
– Begrenset bruk
I en e-post bekrefter leder for byggteknisk avdeling, Harald Blytt, at det finnes mer miljøvennlige alternativ. Men å ta disse i bruk «krever mye mer ressurser, både økonomiske og personalmessig».
I en oppstilling av hva som trengs for å få bukt med hundre kvadratmeter med parkslirekne, en av de svartelistede plantene som regnes som «verstingen», brukes cirka én time med sprøyting og utstyr til noen tusen kroner.
Med Heatweed, en maskin som sprøyter kokende vann i røttene på planten, går det med lengre tid. I tillegg må maskinen til 500.000 kroner fraktes på egen tilhenger med egnet bil og gartner med rett sertifikat.
Streng kontroll
Blytt understreker at etaten fører streng kontroll over bruken av giftmiddelet, og at det er lite som brukes tatt i betraktning at etaten forvalter cirka 5000 ubebygde eiendommer.
– Båtstrand mener at når bruken er så liten, må det vaere enkelt for dere å endre på praksis?
– Jeg vil heller si at når bruken er såpass liten, er det ikke et så stort problem, svarer Blytt, og understreker at bruken av glyfosat ikke er forbudt.
– Vi vil også nevne at erfaringer fra Danmark viser at flere kommuner der har gått tilbake til bruk av sprøytemidler etter en prøveperiode med Heatweed, skriver han.