Derfor brenner det ofte i Sverige rundt skolestart
Brennende biler i svenske gettoområder er blitt et tilbakevendende syn i august. Men hvorfor brenner bilene i Sverige og hva har det egentlig å gjøre med skolestart?
Også politiet gjør samme analyse om nettopp tiden på året:
– Bilbranner, skolebranner og trakassering av «blålyspersonell» er ikke noe nytt fenomen. Det har en tendens til å øke i forbindelse med skoleavslutning, skolestart og vintertid når pyroteknikk selges, skriver Emil Eisersjö, enhetssjef for etterforskningsenheten ved Nationella Operativa Avdelningen (NOA) i en pressemelding.
Svensk fenomen
At dette er et svensk fenomen, er ikke en helt gal vurdering, mener John Östh, samfunnsgeograf ved Uppsala universitet, som har studert bilbranner i flere vendinger.
–Det er blitt en enkel måte å få oppmerksomhet på eller gi uttrykk for sinne i utsatte områder her i Sverige. Og det inspirerer andre. Jeg er sikker på at hvis man ser på Danmark eller Norge så finnes det en type vandalisme og kriminalitet som et typisk for det landet, sier han.
I juni i år ble for øvrig 13 biler brent på én natt på Ishøj på Københavns Vestegn. Det skriver danske TV 2.
Capones Chicago
At det brenner i utsatte områder eller gettoområder er på ingen måte noe nytt. Johan Östh ser så langt tilbake som til 1920- og 1930-årene i Chicago, hvor Al Capone styrte byen mens innbyggerne led under Den store depresjonen. Der så man lignende opptøyer som i de svenske gettoområdene, Husby i 2016 og Rosengård i 2008.
– Det handler om utsatte områder med høy grad av segregering, arbeidsløshet og manglende framtidshåp, hvor primaert unge menn vokser opp med svaert svak intellektuell kapital og med kriminaliteten tett på.
Bilbranner er et effektivt våpen – det er ekstremt visuelt, det er nokså lett å begynne med og det er også lett å slippe unna med. Det er også forholdsvis lett å måle for en forsker, mener Johan Östh. Bilbranner er imidlertid bare en synlig del av noe større som ikke lar seg måle, også fordi det ikke rapporteres på samme måte: en ødelagt bussholdeplass, en kjellerbrann, graffiti på skolen eller ødelagte vinduer på samfunnshuset. Alt er tegn på at en bydel har ungdom med problemer som ødelegger – i samme bydel hvor de bor.
Og det er en annen ting som kan vaere vanskelig å forstå: hvis man vil vise sin frustrasjon over samfunnet, hvorfor brenne bilene til naboene sine? Hvorfor ikke dra til mer velstående områder og brenne noe der? Det er Johan Östh og to kolleger i ferd med å undersøke ved å følge mobiltelefonene til en gruppe innbyggere i et av disse områdene.
Lever i området
– Mennesker i disse utsatte områdene beveger seg sjeldent saerlig langt vekk. De lever livene sine i området og det er også der de begår kriminalitet. Der er de trygge, kjenner alle snarveier og har venner som kan hjelpe dem.
I motsetning til hva man skulle tro, er antallet bilbranner faktisk fallende i Sverige. Det toppet seg i 2008–2009, saerlig i Malmö, hvor man også satte biler i brann ved sammenstøt med politiet. Senere har Räddningstjänsten i Region Syd satset massivt på forebyggende arbeid. Ved å besøke skoler og banke på hos familier i boligområdet, har man ifølge Nicklas Guldåker redusert andelen påsatte branner.
– Vi har for eksempel hatt store problemer med skolebranner, og der har man ved hjelp av både ny teknologi og ved å skape relasjoner mellom skolen og lokalsamfunnet forhindret nye branner, sier han.
Selv med forebyggende arbeid, kan det likevel forekomme en plutselig bølge med branner som raskt sprer seg og inspirerer andre.
Vanskelig å spå
– Det er vanskelig å si hvorfor slike bølger oppstår og de er vanskelige å forutsi, men det kan vaere alt fra ren provokasjon til forsikringssvindel, sier han.
At svenskene likevel forholder seg rolig, tror både Nicklas Guldåker og Johan Östh har å gjøre med hvilke områder det skjer i, neppe hvor de fleste politikerne og journalistene bor. Samtidig viser denne ukens hendelser at det ligger politisk sprengstoff i påsatte bilbranner.
– Det var ingen tvil om at politikerne var sinte og ga klar beskjed til gjerningsmennene. Men så er det jo også valgkamp, sier Johan Östh.
John Östh, samfunnsgeograf ved Uppsala universitet