Kulturbyens unoter

VI BERGENSERE liker å skryte av at byen har Norges beste musikkmiljø. Derfor er det illevarslende når tre konsertscener stenger dørene omtrent samtidig. At velkjente steder som Garage, Chagall og Klubb Kok forsvinner, gir grunn til bekymring for talentutviklingen og publikumstilbudet. Skal Bergen opprettholde sin status som best på alt fra pop til hiphop, trengs flere lavterskel spillesteder.

STENGINGEN AV Garage og Chagall er typiske eksempler på konflikter som kan oppstå mellom idealistiske konsertarrangører på den ene siden, og huseier med behov for forutsigbar økonomi på den andre.

Å drive konsertscene er sjelden lukrativt, det er mange uerfarne og uskolerte i bransjen, og de snakker sjelden samme økonom-språk som huseierne.

DET ER MORALISTISK å kreve at huseierne skal naerme seg arrangørene i idealisme. Men resultatet av kortsiktig søkelys på lønnsomhet er at deler av Bergen sentrum i dag er dominert av hurtigmatkjeder og kiosker.

Den lettvinte kommersialiseringen av byen er tragisk. Kioskene skaper ikke kultur, identitet og tilhørighet, men mer forsøpling og utvanning av bykjernens saerpreg. Her har huseierne et betydelig ansvar.

Sentrum trenger virkelig ikke flere fyllstasjoner som 7-Eleven, Deli de Luca, døgnåpne Bunnpris-butikker og liknende, der det kunne vaert arenaer for musikk og annen kulturvirksomhet.

BERGEN KOMMUNE er i ferd med å utarbeide en ny Kulturarenaplan for årene 2019 til 2030, og høringsfristen går ut den 29. august.

Det er fare for at småscenene ikke vil få saerlig drahjelp i planen. Køen av store og tunge institusjoner som har behov for mer plass, er lang. Scenekunsthuset i Sentralbadet og kulturhusene i Åsane og Fyllingsdalen er blant de kostbare prosjektene.

Det bør uansett ikke vaere det offentliges ansvar å lage arenaer for ung og oppegående musikk. Entusiaster og private må ta på seg store deler av jobben.

Det er moralistisk å kreve at huseierne skal naerme seg arrangørene i idealisme.

TALENTFULLE kunstnere og musikere med sterkt uttrykksbehov vil alltid finne arenaer å spille på. Men selvbevisste scener med tydelig profil vil alltid vaere viktig for samarbeid og utvikling i musikkbransjen og for profileringen av byen.

Bergen trenger et møtested der kulturbevisste huseiere og profesjonelt innstilte arrangører kan diskutere og etablere konsertscener med solide økonomiske rammer og større tillit.

Forhåpentlig kan bransjeorganisasjonen Brak og Bergen Naeringsråd se dette som en spennende oppgave.