Varsler kamp mot sjødeponi
De enorme steinmassene fra gigantprosjektet Arna-Stanghelle kan bli dumpet i fjorden mellom Osterøy og Vaksdal. – En katastrofal løsning, mener Natur og Ungdom.
Prosjektet overgår både Laerdalstunnelen og den nye undersjøiske tunnelen under Boknafjorden i omfang.
95 prosent i tunnel
Naermere 30 kilometer ny vei og 28 kilometer ny jernbane planlegges det for mellom Arna og Stanghelle. Av dette vil 95 prosent gå i tunnel.
Det skaper en gigantisk utfordring: Hvor skal en gjøre av all steinen?
Statens vegvesens mål er å bruke steinen til samfunnsnyttige formål. Det er imidlertid lettere sagt enn gjort.
I planprogrammet som i sommer har vaert ute på høring, er de tydelige på at dersom en ikke klarer dette så er «trolig sjødeponi det mest aktuelle».
Frykter katastrofe
Utsagnet har fått Natur og Ungdom til å se rødt.
I en fersk høringsuttalelse omtaler de sjødeponi som «en billig, korttenkt løsning som kan få katastrofale konsekvenser.»
– Å dumpe all denne steinen i fjorden burde ikke vaert et alternativ en gang. Dette vil ødelegge livet på bunnen i flere hundre år, sier Vilja Helle Bøyum, leder for Hordaland Natur og Ungdom.
– Minst skadelig
Sammen med Sofia Frogoudakis, lokallagsleder for Natur og Ungdom i Bergen, står hun på Osterøybrua og ser innover mot Sørfjorden og Veafjorden.
Det er her Statens vegvesen vurderer å dumpe deler av de rundt elleve millioner kubikkmeter stein som vil bli sprengt ut når prosjektet kommer i gang.
– Hvis en skal deponere det i sjøen, er det minst skadelig å gjøre det mellom Vaksdal og Stanghelle i Sørfjorden. Det viser den foreløpige konklusjonen, sier Olav Lofthus i Statens vegvesen.
– Unik fauna
Går det som regjeringspartiene har lovet, vil første byggetrinn av prosjektet, en firefelts motorvei mellom Arna og Trengereid, påbegynnes i 2022.
Tiden er knapp, og det jobbes på høygir for å komme i mål. Denne sommeren har Statens vegvesen og Bane Nor hatt planprogrammet (se faktaboks) ute på høring.
I mange av høringssvarene er håndteringen av steinmassene et hovedtema.
«Det en for all del må unngå er et såkalt massedeponi i fjordene,» skriver blant annet Osterøy Industrilag.
– Faunaen i disse fjordene er helt unik, sier Sofia Frogoudakis, lokallagsleder i Bergen.
Hun støtter seg på en rapport fra konsulentselskapet Rådgivende Biologer, og viser blant annet til at Veafjorden er en nasjonal laksefjord, samt et viktig gyteområde for torsken.
Ute av syne
– Mange av de stedene de har tenkt å deponere stein langs land, er trange laksevandringsområder. Det kan gå hardt ut over laksebestanden hvis det skjer noe her, sier Vilje Hella Bøyum.
– Hva hvis en ikke klarer å bli kvitt steinen?
– Da må en utrede videre. Naturen og livet på bunnen kommer kanskje aldri tilbake. En må vaere tålmodig til en finner andre løsninger.
– Det er mange ulemper med å bruke steinen på land. Du kommer blant annet borti myrog vannproblematikk, opplyser Olav Lofthus, senioringeniør i Statens vegvesen.
– Foreløpige tall viser at det vil bli tatt ut cirka elleve millioner kubikkmeter stein. Du skal finne mange gode formål på land for å nå det tallet, ifølge Lofthus.
Veldig skeptisk
Mest behjelpelig har Vaksdal kommune vaert.
I en utredning foreslår de tiltak til rundt 30 millioner kubikkmeter stein. 20 av disse er imidlertid foreslått plassert i Raudskreddalen – et grisgrendt, avsidesliggende dalføre i retning Bergsdalen uten skikkelig vei.
– Transportavstand er et sentralt tema for oss, sier Lofthus.
Tid betyr nemlig økte kostnader – noe samferdselsministeren har gitt klar beskjed om at han ikke vil ha.
Lofthus forteller at de i forbindelse med reguleringsarbeidet vil jobbe videre med å finne samfunnsnyttige formål til steinen.
– Deponi i sjø er som sagt siste utvei, presiserer han.
Veldig skeptisk
Vaksdal-ordfører Eirik Haga (Ap) tror imidlertid ikke en kommer unna å dumpe deler av steinen i fjorden.
– Hva tenker du om å dumpe steinen i sjøen?
– Jeg er veldig skeptisk. Hele Osterfjordbassenget er en nasjonal lakseelv. Vi bør kanskje heller bruke noen ekstra kroner på å kjøre steinen vekk, mener Haga.