Når barna havner midt i foreldrekrigen
Det tok flere år før fastlege Eivind Meland våget å stille kritiske spørsmål til pasienter som anklaget eksene sine.
– Jeg har sett veldig mye smerte og skade hos barn som blir trukket inn i konflikter mellom foreldrene sine etter en skilsmisse, sier Eivind Meland.
Han er fastlege og professor emeritus ved Universitetet i Bergen. I en årrekke har han vaert opptatt av fenomenet «foreldrefremmedgjøring». Dette oppstår når foreldre misbruker barnas tillit til å skape et fiendebilde av den andre forelderen etter en skilsmisse.
Når voksne snakker stygt om eksen sin og tvinger barnet til å ta stilling i konflikten, kan barnet utvikle ubegrunnet angst for å vaere sammen med den andre forelderen.
Ifølge Meland er foreldrefremmedgjøring omstridt og diskutert, også blant terapeuter og sakkyndige i barnefordelingssaker. I slutten av august arrangerer han et av de første seminarene om problemstillingen her i Norge.
– Internasjonalt er foreldrefremmedgjøring anerkjent av Verdens helseorganisasjon (WHO) som et fenomen som kan vaere skadelig for barns helse. Det er på tide at fagmiljøet anerkjenner det også, sier Meland.
Han understreker at det er viktig å skille denne gruppen fra de barna som har grunn til å ha angst på grunn av reelle overgrep.
Angst og depresjon
– Hvorfor tror du at fenomenet er omstridt?
– Jeg tør ikke si noe helt bestemt om dette. Men i starten av karrieren min opplevde jeg selv at det var vanskelig å spørre etter versjonen til den andre parten i en foreldrekonflikt. Empati står veldig sterkt i en terapeutisk relasjon. Å ha en kritisk distanse til det som blir sagt kan vaere vanskelig, sier professoren.
Selv gjorde han en større undersøkelse av skilsmissebarn i Sogn og Fjordane for noen år siden. Da fant han ut at hvert femte barn som hadde opplevd et slikt brudd mistet kontakten med en av foreldrene i ettertid. Som regel var dette far. Felles for denne gruppen var at de hadde det langt vanskeligere enn andre barn på samme alder. Også i forhold til andre skilsmissebarn.
– Den manglende kontakten med en av foreldrene ga økt risiko for både angst, depresjon og fysiske smerter, sier Meland.
Han mener delt bosted for barna etter samlivsbrudd bør vaere rettsnorm, slik at foreldrene tvinges til samarbeid. I dag står dette alternativet nevnt først i eksemplene på ulike ordninger som foreldrene kan velge. Men ifølge Meland er det ikke nok.
– Rettspleien må styrke meglerfunksjonen sin og fremme likeverdsprinsippet. Barn trenger omsorg og kjaerlighet fra begge foreldrene sine, understreker han.
Mistillit ut av kontroll
Psykolog og professor ved Høgskolen i Bergen, Frode Thuen, deltar på konferansen i slutten av august. Han mener foreldrefremmedgjøring ofte er mistillit som kommer ut av kontroll.
– Mistilliten blir mer en psykologisk dynamikk enn bevisst manipulering. Barnet lever i en lojalitetskonflikt og må velge side. Sammen med den voksne skaper barnet fiendehistorier som underbygger denne dynamikken. Begge kan overtolke og feiltolke, sier Thuen.
I likhet med Meland har også han opplevd at det kan vaere krevende å stille kritiske spørsmål til historier som blir fortalt i terapirommet.
– Ja, i høyeste grad. Som lege og psykolog kan man bli familiens advokat istedenfor terapeut. Et minimumskrav er å holde muligheten åpen for at alt ikke nødvendigvis er slik det blir fortalt. Vi bør vaere ivrige og åpne etter å få inn den andres perspektiv, sier Thuen.
Han etterlyser mer åpenhet om foreldrefremmedgjøring i fagkretser.
– Dessverre er det slik at mange ikke vil gå inn i en faglig dialog om dette. Her er det åpenbare fallgruver på begge sider. Det er viktig å anerkjenne at overgrep skjer. Men vi skal også vaere åpne for at barnet ikke alltid sier det som er riktig, sier Thuen.
Det er viktig å anerkjenne at overgrep skjer. Men vi skal også vaere åpne for at barnet ikke alltid sier det som er riktig.
Frode Thuen, psykolog