Forskere: Mange skoler er ikke klare for fem- og seksåringene
Regjeringen skal nå finne ut mer om praksisen for 1.-klassinger i norske klasserom.
I dag har 50 spente 1.-klassinger sin aller første skoledag på Gamlebyen skole.
Elevene skal gå i to klasser, men er samtidig delt opp i fire grupper, slik at de fire kontaktlaererne kan følge dem tett opp.
Store forskjeller
– Mange er nysgjerrige og klare for at det skal skje en endring, men ikke alle. Det er ganske store forskjeller og derfor er det så viktig å møte alle elevene der de er nå, sier kontaktlaerer Lotte Juul.
– Det viktigste er at vi lager en skole hvor de har lyst til å vaere, sier kontaktlaerer Aurora Mølmann Fuglem.
Mange foreldre spør seg kanskje om seksåringen egentlig er klar for å begynne på skolen. Men er skolen klar for seksåringen?
Nei, mange norske skoler er ikke det, mener skoleforskerne Eva Michaelsen og Kirsten Palm ved Oslo Met.
Lekens plass svekket
De lanserte nylig en bok om begynneropplaeringen – de første årene på skolen. Her har flere forskere skrevet om ulike temaer som handler om skolegangen til de aller yngste.
Hun mener lekens plass er svekket etter Reform 97, og at mange av intensjonene er blitt borte på veien.
– Det er et sterkt fokus på høyt laeringstrykk veldig raskt. Da opplever ikke laererne at de har rom til å jobbe med lekbaserte metoder, sier Palm.
Hun legger til at de bygger dette på kvalitative undersøkelser, samt hyppig kontakt med grunnskolesektoren gjennom laererutdanningen.
Sitte stille lenge
Førstelektor Inger Marie Vingdal, en av bidragsyterne til boken, mener mange skolestartere møter utfordringer de rett og slett ikke har forutsetninger for å klare ut fra alder og utvikling. Som eksempel nevner hun det å sitte stille lenge.
Hun opplever at laering ofte kobles til det å sitte stille, konsentrere seg og vente på tur, og at lek og fysisk aktivitet blir sett på som en oppgave for kroppsøvingsfaget.
– Får glade barn
– Kropp blir sett på som lek og moro og noe annet enn laering, men veldig mye av det ungene har laert, har de laert gjennom lek, og det slutter ikke selv om de begynner på skolen.
Elevene vil ikke laere mindre, heller mer, ved å legge til rette for flere pauser og mer fysisk aktivitet, mener Vingdal.
– Det er svaert vanskelig å måle eksakt om man laerer mer av å leke mer og ha flere pauser, men du vil få glade barn og bedre laeringsklima. Og hvis flere elever føler at de mestrer livet sitt ok, vil det kunne føre til mindre frafall.
Gjort om på timeplanen
I år er timeplanen på Gamlebyen skole lagt om for de aller yngste.
Rektor Geir Johansen har lyttet til laerernes ønske om mer fleksible dager.
Det betyr at 1.-klassingene skal ha to laeringsøkter på to timer hver dag avbrutt av en times storefri med spisepause.
Tanken er at dagene skal bli mer fleksible. I fjor hadde de én time på 45 minutter, eller to timer på 90 minutter, før det var friminutt. Og et kort friminutt kan fort forsvinne, saerlig om vinteren, når seksåringer skal kle på seg både utedress, vintersko og votter.
Frilek
– De sitter ikke stille på en stol i 120 minutter?
– Det hadde aldri gått. Du ser det på elevene når det begynner å krible og de er leie av å sitte stille. Helst bør du vaere i forkant og bytte aktivitet før det skjer, sier Juul.
Kontaktlaerer Ibrahim Lafkiri mener lek er en viktig del av skolehverdagen til 1.-klassingene.
– Du kan ha lek som laering, men også frilek som ikke styres av voksne er viktig. Vi har et fantastisk naermiljø med ruiner fra middelalderen rett utenfor. Det er også viktig å laere elevene at ikke all laering skjer i klasserommet.