Hvem tjener på utbygging av Åstveitskogen - egentlig?
Er det virkelig så stort behov for flere blokker i Åsane, at det er verdt å ødelegge et av de viktigste grøntområdene her.
Aksjonsgruppen mot Åstveitskogen-utbyggingen senter avdeling Tertnes, Åstveit ungdomsskole, Tertnes videregående skole og minst tre barnehager. Byggeplanen gjør at disse mister sin umiddelbare naerhet til skogen.
DET BURDE VAERE UNØDVENDIG å påpeke hvor viktig naerhet til naturen er for barn og psykisk syke. På et skilt ved den sørlige inngangen til skogen ber en hundeeiere holde hundene sine i bånd, da skogen er et lekeområde for Åstveit barnehage og Kalvatraeet skole. Tertnes idrettslag bruker også området aktivt, blant annet til terrengløp og fellesavslutninger.
Skogsområdet er i dag så stort at en kan ha en søndagstur der eller en god mosjonsøkt. En ombygging av skogen vil endre dette.
DET ER FORESLÅTT Å BYGGE 1200 boenheter i skogen, fordelt på fireetasjes blokker. Dette skal ligge på åsryggene rundt Åstveitvannet, med utsikt over fjorden og resten av området. Resten av skogsområdet vil trolig minne mer om en park mellom blokkene, hvis dette gjennomføres. Grøntområdet slik det er i dag, vil vaere tapt for alltid.
Det biologiske mangfoldet i skogen vil bli ødelagt hvis planen realiseres. Her er både hekkende hegre, flaggermus og kattugle, som alle er fredet. Jeg håper dette kan utredes snarlig før prosessen går for langt.
BOLIGENE ER OGSÅ PLANLAGT over minst fire vassdrag ned mot Åstveitvannet. For å få bygge, kreves det saerlig dispensasjon, og det skal i praksis ikke skje lenger på grunn av de åpenbare skadevirkningene for naturen.
Det er svaert lite som tilsier at en slik plan har livets rett. Å omgjøre viktige grøntområder i naerheten av tett boligbebyggelse strider mot alle retningsgivende regelverk, både nasjonale og kommunale planer.
Det er i grunnen ganske logisk. Hvis en tillater bygging i slike områder, vil det ødelegge naturområder som alle mennesker trenger rundt seg. Dette gjelder saerlig i urbane strøk og forsteder. Derfor er det så strengt regulert.
DET VIL NEPPE VAERE KJEKT å bo i Bergen om 20-30 år, hvis det fritt skal kunne bygges i byens grøntområder. Saerlig viktig blir det akkurat her, siden bybanetraseen er foreslått naer skogen. Det i seg selv vil føre til utstrakt utbygging rundt friluftsområdet.
Likevel startet styret i legatet denne prosessen. Byrådet sa i vår nei, og fagetaten i kommunen er utvetydig negativ i sin vurdering. Men styret i Rasmus Meyers legat nekter å akseptere dette og krever ny behandling i bystyrekomiteen.
En kan spørre seg hvorfor styret har en slik voldsom interesse i å få bygget ut dette området til boligblokker. Hvem tjener egentlig på det?
STYRET SELGER SAKEN inn for byrådskomiteen ved å fokusere på at en tar sikte på å oppføre en demenslandsby sammen med boligene. Det er imidlertid ikke konkretisert hvem som skal bygge landsbyen, hvem som skal drifte den, og hvordan den skal finansieres. Ut fra plantegningene utgjør demenslandsbyen mindre enn 10 prosent av det totale byggeområdet.
Tanken om å bygge en demenslandsby er god, og det bør jobbes for å få den realisert. Men er det nødvendig å ødelegge 150 mål av dette grøntområdet for at denne muligheten skal holdes åpen? Er det virkelig så trangt med plass i Åsane at en er nødt til å bygge landsbyen akkurat her?
LEGATET VET GODT AT DET IKKE er ideen om en demenslandsby som er avvist, men de omfattende utbyggingsplanene. Det er uryddig at en slik gulrot brukes i en søknadsprosess som egentlig handler om noe helt annet – nemlig utbygging av grøntområder.
Det er uheldig om store aktører skal kunne få gjennomslag for prosjekter som krever dispensasjon, ved å samtidig tilby goder man vet det er politisk ønske om. Slikt blir det saerbehandling av. Det skaper ikke en forutsigbar og rettferdig politisk prosess, og er ikke til fellesskapets beste. En seriøs og mektig aktør bør skille slikt.
Både byrådet og legatet er interessert i å få realisert en demenslandsby. Byrådet skriver i sitt vedtak at de er åpne for en dialog om dette. Legatet har også mye annen eiendom som ikke er frilufts-/ grøntområder.
RASMUS MEYER VAR EN ENESTÅENDE velgjører for byen. Legatet han etterlot seg, har gjort mye for å bedre tilvaerelsen for barn, psykisk syke og andre svake grupper i samfunnet.
Styret i legatet skal representere stiftelsen og handle i stiftelsens interesser. Stiftelsens formål er å vaere til fordel for «de nervøse og overanstrengte, som kan traenge rekreationsophold paa landet for at komme til kraefte».
Det er nettopp i lys av dette jeg har problemer med å forstå hvorfor en insisterer på utbygging av boligblokker i grøntområdet. Det kan ikke samsvare med intensjonen da stiftelsen ble opprettet for omtrent 100 år siden.