En stor mulighet for Norge
Ubemannede skip truer verken internasjonal skipsfart eller gode sjøfolk.
Seniorforsker ved SINTEF Ocean. Daglig leder i Norsk Forening for Autonome Skip
NORGE STÅR I FARE FOR å miste internasjonal respekt på grunn av satsingen på autonome skip, skriver kaptein Magne Rødland i BT 9. august. Ubemannede skip endrer maritim transport, men truer verken internasjonal skipsfart eller gode sjøfolk. Autonomi er også en mulighet for norsk skipsfartsnaering til å bli enda større.
DET ER STOR INTERNASJONAL INTERESSE for Norge og autonome skip. I år har vi i Trondheim fått besøk av ti internasjonale grupper som vil laere mer om slike skip. Norge er uten tvil internasjonalt ledende både på kunnskap og bruk.
Autonome skip er ikke vanlige skip uten mannskap. Yara Birkeland-skipet, som vil vaere verdens første ubemannede skip i drift, erstatter ikke vanlige skip. Det lager en helt ny og utslippsfri transporttjeneste, som fjerner 40.000 containerlass fra veiene i Grenland. Yara Birkeland skaper også nye arbeidsplasser for sjøfolk, men på land.
RØDLAND HAR DERFOR RETT I at vi ikke vil se dagens skip i ubemannet utgave med det første. For store skip er mannskapskostnadene små og investeringene for å gjøre skipet ubemannet betydelige. Men sjøtransporten kan kanskje endres: I stedet for ett skip med 20.000 containere, kan vi bruke fem skip med 4000 hver?
Det gir faerre omlastinger og mer effektiv varetransport. Prisen på selve skipstransporten blir høyere, men dette tas igjen på mindre omlasting og mellomlagring og bedre tjenester til brukerne.
Rødland har også rett i at vi ikke uten videre kan si at det er tryggere med automatikk enn med gode sjøfolk om bord. Det som vil øke sikkerheten, er at autonome skip må seiles på en annen måte. Ruten blir planlagt i alle detaljer før avreise. Alle tenkbare hendelser blir analysert og lagt inn i planene. Seilasen blir kontinuerlig overvåket, og planen justert underveis.
MÅLET ER Å ELIMINERE RISIKABLE hendelser i stedet for å håndtere dem når de skjer. Vi blir også nødt til å tenke nytt på assistanse ved ulykker til sjøs. Autonome skip kan vanskelig redde folk opp fra sjøen, men de kan bidra med svaert gode sensorsystemer og høykapasitets kommunikasjon til land.
Kanskje skal autonome skip brukes som redningssentralenes forlengede øyne og ører på stedet?
Teknisk svikt i kommunikasjon og andre funksjoner er en utfordring, og autonome skip må bygges med doble eller flerdoble systemer. Allikevel vil tekniske feil skje, og dette må inn i seilingsplanen.
ANDRE UTFORDRINGER som Rødland peker på, er også reelle og viktige. I Norge har vi etablert «Norsk Forum for Autonome Skip». Her samarbeider myndigheter, eksperter på internasjonal sjørett og forsikring, Leder for programkomiteen for MIljøpartiet De Grønne i Bergen teknologer, brukere og andre om å finne løsninger på utfordringene.
Alle løsningene er ennå ikke på plass, men dette er et arbeid som vi utfører gradvis og sammen. Derfor er Norge ledende innen autonome skip, og derfor er det ingen mangel på respekt internasjonalt.
AUTONOME SKIP ER IKKE EN TRUSSEL mot skipsfart og gode sjøfolk. De anvendelsene vi ser i dag, lager nye løsninger og øker omfanget av sjøtransport. Autonome skip vil endre skipsfarten og arbeidsoppgavene, men for Norge er dette en stor mulighet.
Økende automatisering krever høyere kompetanse for mannskapet. Det betyr mindre fokus på billig mannskap og flagg, og mer fokus på kompetanse i alle ledd.
I tillegg til at Norge er ledende i utviklingen av autonome skip, har vi verdensledende kompetanse hos våre sjøfolk, rederier, myndigheter og andre. Det er opp til oss om den pågående revolusjonen innen sjøfart skal fortsette å ledes av Norge.