Bedrifter går glipp av en unik mulighet
Prosjektleder Aksjon laerebedrift, NHO Hordaland hard. Vi må heie frem yrkesfagsungdommene og legge til rette for at de kan fullføre videregående og oppnå sine målsettinger i arbeidslivet.
ALDRI FØR ER DET BLITT TELT flere laereplasser i Hordaland enn i 2017. Likevel står flere ungdommer uten plass også denne høsten. Dessverre er mange bedrifter ikke klar over at de kan bli en godkjent laerebedrift. De går glipp av en unik mulighet til å utvikle fagarbeidere, forme fremtiden i sin bransje og få et statlig tilskudd på over 150.000 kroner pr. laerling.
Halvparten av de private bedriftene uten laerlinger sier at de sannsynligvis ville tatt inn laerling dersom de fikk direkte forespørsel, ifølge en undersøkelse fra Riksrevisjonen. Bare halvparten av fylkeskommunene gjennomfører informasjonsog vervekampanjer for å skaffe flere laerebedrifter.
DET ER ET PROBLEM NÅR flere virksomheter må ta opplaeringsansvar for at Norge skal kunne nå fremtidens behov for arbeidskraft. Laerlingordningen er den beste og sikreste rekrutteringsordningen vi har.
Ungdommene går i laere samtidig som de bidrar i verdiskapningen. Laerebedriftene får bygge opp, sikre kvaliteten på håndverksstaben og utvikle en ny generasjon fagarbeidere med relevant kompetanse. Kompetente fagarbeidere er helt avgjørende for å sikre et baerekraftig velferdssamfunn.
Ungdommen må vaere aktive i jakten på laereplass. Men det kan vaere vanskelig for 18-åringer som er vant til skolesystemet å forstå hvordan det fungerer videre. Vi oppfordrer derfor alle bransjer og sektorer som har ledige laereplasser til å legge disse ut i sosiale medier, for å hjelpe ungdommen på vei.
Behovet for kvalifisert arbeidskraft med rett kompetanse er stort og økende. Annenhver NHO-bedrift har problemer med å rekruttere nok fagarbeidere. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil vi mangle nesten 90.000 fagarbeidere i 2035 hvis dagens utvikling fortsetter.
KONSEKVENSEN AV laereplassmangel er å innskrenke utdanningstilbudet og legge ned klasser. I verste fall blir Norge sårbar og mer avhengig av å hente inn utenlandsk arbeidskraft.
Det å vaere laerebedrift er et kvalitetsstempel. Bedrifter som påtar seg dette samfunnsansvaret fremstår som seriøse bedrifter kunder kan stole på. VI GJORDE VÅRT: SOM DEL AV PROGRAMMET BLE DET LØRDAGEN SATT OPP VETERANBÅTER MED KAPASITET FOR 1000 PASSASJERER I RUTE FRA DISTRIKTET TIL VÅGEN, MED RETUR TIL DE SAMME ANLØPSSTEDENE KL. 15:00, SKRIVER LEDER ØYVIN KONGLEVOLL I FJORDSTEAM. FOTO: NIKITA SOLENOV sitter blant annet byrådsleder, ordfører, fylkesordfører, fire byråder, fem kommunaldirektører, politimester, brannsjef, havnedirektør og kirkevergen i Bergen. Men slik jeg leser listen, mangler Skyss - hvis de ikke allerede er kommet med.
Systemet som var inntil for få tiår siden med langsiktighet, forutsigbarhet og lokal tilhørighet for ruteselskapene, er det som har gitt grunnlag for å bevare veteranbusser som gikk for lokale busselskaper. Disse ble gjerne bygget ved Arna karosserifabrikk, som sammen med de andre karosserifabrikkene forsvant etter at anbudsprinsippet ble innført.
Det samme skjedde for de verneverdige fjordabåtene og fergene som mange er glade i, og som er grunnlaget for arrangement som Fjordsteam: «Stavenes», «Oster», «Stord 1», «Granvin», «Atløy», «Sunnhordland», «Midthordland», «Vestgar», «Folgefonn» og «Skånevik».
Det samme gjelder nok også for dem som drifter damptoget på strekningen Garnes–Midttun.
Hvis vi skulle tatt ansvar for kollektivtrafikken til og fra Bergen, kunne vi ikke arrangert Fjordsteam.
NÅ ER REGJERINGEN KLAR til å la utenlandske togselskaper få slippe til på landets jernbanestrekninger, som våre forfedre med strev, møye og håndkraft bygget ut for 100 år siden.
Det er liten grunn til å tro at dagens og morgendagens samferdselsmidler i fremtiden vil bli tatt vare på av ildsjeler.