Eirin Eikefjord

Frifunnet for voldtekt, dømt til erstatning, fortsatt sentral på fotballaget. Saken om Moldespilleren aktualiserer en rekke problemer.

FOTBALLSPILLEREN PÅ MOLDE ble frikjent for såkalt festvoldtekt i Romsdal tingrett denne uken. Samtidig ble han dømt til å betale 150.000 kroner i erstatning, for en handling han liksom ikke har begått.

Retten sier han er uskyldig. Samtidig er han ikke fullstendig renvasket. Det er en løsning verken mannen eller kvinnen eller fotballklubben kan vaere saerlig tilfreds med.

SAKEN STARTET NATT til søndag 14. mai 2017. Fotballspilleren og kvinnen var på samme utested. De hadde aldri møtt hverandre før, og snakket ikke sammen. Kvinnen hang over bordet med hodet i hendene. Ifølge analysene hadde hun et sted mellom 1,6 og 2,2 i promille. Hun var utvilsomt veldig full.

Ingen husker helt hvordan, men kvinnen havnet på nachspiel hos fotballspilleren, sammen med 10–15 andre. Hun tror hun fikk en drink. Mesteparten av kvelden sov hun tilsynelatende i en stol.

På et tidspunkt tok fotballspilleren hånden hennes rundt nakken sin og geleidet henne inn på et soverom. Det husker ikke kvinnen, men hun husker at hun våknet i en seng med fotballspilleren over seg. Uten truse, men med ytterjakke på, vesken over skulderen og smerter i underlivet.

Et lydopptakdokumenterer at hun konfronterer fotballspilleren og klandrer ham for voldtekt. Biologiske spor viser at samleie utvilsomt fant sted, men spilleren nekter for voldtekt.

Var det voldtekt eller sex? Spørsmålet er om det skjedde mens kvinnen sov og ikke var i stand til å protestere, eller om hun deltok aktivt, slik fotballspilleren har forklart.

I RETTEN DELTE DOMMERPANELET seg i to.

Flertallet – to lekdommere, altså representantene for folket – vil ikke se bort fra at han kan ha trodd at hun var med på det. På grunn av rusen kan hun ha glemt at hun hadde frivillig sex, mener de.

Mindretallet, fagdommeren, mener det er helt usannsynlig at kvinnen kunne vaere så ruset og samtidig så aktiv som fotballspilleren beskriver. Dommeren er ikke i tvil om at kvinnen sov og var ute av stand til å motsette seg samleiet, og at det var noe fotballspilleren forsto.

Det fiffige er at alle tre mener sannsynligheten for voldtekt er så stor at

JUSS ER SOM REGEL

UANSETT: TO BEVISBEDØMMELSER med ulikt resultat, i samme sak, er og blir snodig. Det forkludrer liksom frifinnelsen. Selv blant de laerde er ikke dette uproblematisk.

Spørsmålet splittet dommerne da Birgitte Tengs-saken kom til Høyesterett. Da det ble drøftet av straffelovskommisjonen, avgjorde hensynet til å styrke fornaermedes stilling: Krav på erstatning skal ikke automatisk gå tapt fordi tiltalte ikke kan dømmes til straff.

Formelt sett skal ikke erstatningen

EN ANNEN SKYGGE som hviler over sovevoldtektene som kommer til retten, er spørsmålet om minstestraff.

Minstestraffen på tre år for voldtekt ble innført da Stortinget skulle skjerpe straffer og føre en knallhard linje mot voldsforbrytere i 2010.

Dette tough on crime-tiltaket var velment og signaltungt, men konsekvensene er uheldige.

SKILLET MELLOM SKYLDIG og ikke skyldig er enorm og brutal: tre-fire års fengsel, eller ingenting.

Enkelte mener det høye straffenivået