Trillebår erstatter lommebok når pengekrisen er ekstrem
Hyperinflasjon kaller man det økonomiske fenomenet som nå raser i Venezuela, og som historien viser kan bli mye verre.
I Venezuela må man virkelig grave dypt i lommen når man handler inn dagligvarer. Hvis man overhodet har penger å kjøpe for.
46.000 prosent økning
En kilo tomater kostet ifølge Reuters for få dager siden fem millioner bolivar – som landets myntenhet heter – tilsvarende
0,76 dollar.
Prisen for en rull toalettpapir var 2,6 millioner bolivar (0,4 dollar), mens et såpestykke kostet
3,5 millioner bolivar (0,53 dollar) og et kilo kjøtt 9,5 millioner bolivar (1,45 dollar).
Det siste året har prisene økt med omtrent 46.000 prosent.
Hyperinflasjon kalles det som de siste årene har satt Venezuelas en gang så gode økonomi fullstendig ut av kurs. Og redusert verdien av bolivaren til brøkdeler av hva den tidligere var verdt.
En katastrofe for folk
For den vanlige venezuelaner, som har opplevd at lønningene på ingen måte har kunnet følge prisene, har utviklingen vaert en katastrofe.
Minstelønnen i bolivar har inntil i dag tilsvart omtrent 7,80 norske kroner.
I et forsøk på å håndtere følgene, innførte Venezuela fra mandag nye pengesedler, som har fem nuller faerre enn de gamle.
Den minste av de nye sedlene vil ha en verdi på to bolivar, mens den største av de nye pengesedlene er på 500 bolivar – noe som altså tilsvarer 500.000 bolivar med de gamle sedlene. Samtidig med innføringen av de nye sedlene heves minstelønnen med 3300 prosent.
Kun kosmetisk betydning
Vil president Nicolás Maduros tiltak bremse inflasjonen, som ifølge Bloomberg og Det internasjonale pengefondet (IMF) risikerer å ende på svimlende én million prosent ved utgangen av 2018?
Niks, mener mange eksperter – kanskje vil de til og med forverre krisen – fordi tiltakene ikke tar tak i Venezuelas reelle problemer, men heller er av kosmetisk karakter.
Elendig regjeringsledelse
Det kan vaere flere årsaker til at et lands valuta begynner å miste så mye verdi at det oppstår hyperinflasjon.
En av forklaringene kan vaere at store underskudd i den statlige økonomien blir finansiert – ikke ved lån eller skatteøkninger – men ved å sette i gang seddelpressen.
Store underskudd i statsbudsjettene kan for eksempel oppstå i kjølvannet av kriger, slik man så i Tyskland etter første verdenskrig, fordi gjenoppbygningen er kostbar.
De kan imidlertid også oppstå under elendig regjeringsledelse – noe ekspertene er enige om er tilfellet i Venezuela.
Ond sirkel
Med andre ord: Når en regjering prøver å betale for sitt eget underskudd ved å trykke flere penger, så økes avstanden mellom den tallmessige verdien av pengene som er i omløp, og den reelle totale verdien av varer og tjenesteytelser i landet.
Når pengene mister sin verdi, henter borgerne vanligvis ut pengene sine ut fra bankene og bruker dem på å kjøpe varer, fordi varene allerede dagen etter – eller i de verste tilfellene bare timer etter – vil vaere mye dyrere.
Dermed øker behovet for penger, noe regjeringen oppfyller ved å trykke enda flere sedler. Og slik fortsetter den onde sirkelen.
«Trillebårinflasjon»
Den umiddelbare inflasjonen i Venezuela er katastrofalt høy og ifølge IMF blant de verste de siste seks tiårene.
Likevel er det et stykke opp til toppen av listen over verdenshistoriens verste hyperinflasjoner.
Eller «trillebårinflasjon», som fenomenet også kalles, fordi den tyske marken i perioden fra slutten av første verdenskrig i 1918 fram til januar 1924 falt så mye i verdi at tyskerne var nødt til å transportere pengene sine – ikke i lommeboken – men på trillebår.
Den verste hyperinflasjonen verden noensinne har sett fant imidlertid sted i Ungarn i 1946.
Her målte man ifølge Wikipedia en månedlig inflasjonsrate på 41,9 billiarder prosent, hvilket betød at priser fordoblet seg på 15,6 timer.