Rekordtall tross store utfordringer

De tre store lakseoppdretterne i Bergen opplever biologiske utfordringer med oppdrett på Vestlandet. Likevel tjente de 5,8 mrd. kroner i første halvår.

De tre store

eSjømatbransjen opplever gode dager. De siste årene har gitt rekordresultater, og i all hovedsak er det oppdrett som har skapt verdiene. De tre store sjømatselskapene med hovedkontor i Bergen har også gjort det godt på Oslo Børs. De utgjør i dag om lag 80 prosent av den samlede verdien av de børsnoterte selskapene fra Hordaland.

Onsdag presenterte alle tre tall for siste kvartal og første halvår av 2018.

Til tross for at selskapene til sammen har en driftsinntekt i de første seks månedene av året på til sammen 5,8 mrd. kroner, og presenterte generelt gode tall, falt de på Oslo Børs onsdag morgen. Årsaken er blant annet at forventningene til selskapene har vaert for høye i forkant.

Krevende lusebehandling

Alf-Helge Aarskog er administrerende direktør i verdens største lakseoppdrettsselskap, Marine Harvest. Han er fornøyd med de finansielle tallene og markedsutviklingen, men utviklingen i den sørlige produksjonsregionen i Norge – fra Agder til Sognefjorden – bekymrer ham.

– Det som er utfordringen, er lusebehandlingen. Vi får til selve behandlingen, men det stresser fisken. Og det gjør at vi Omsetning Driftsresultat Resultat før skatt av og til må slakte fisken før den har nådd den størrelsen den bør ha, sier han.

På grunn av at lakselusen har utviklet resistens mot mange av medisinene som før ble brukt, er det i dag vanligst å bruke mekanisk behandling. Dette skjer ved at fisken «spyles» med ferskvann. Det brukes også leppefisk.

– Vi må fikse dette problemet før vi kan klare å øke produksjonen. Vi må få bedre metoder for å behandle fisken, ny teknologi, eller enda bedre måter å bruke leppefisk på.

Marine Harvest er ikke de eneste som opplever utfordringer på Vestlandet. Både Lerøy og Grieg rapporterte om utfordringer i henholdsvis Hordaland og Rogaland.

Redusert produksjon

– Det er større utfordringer med produksjonen enn vi har forventet, saerlig på Vestlandet, sier analytiker Knut-Ivar Bakken i Danske Bank.

– Utfordringene ser vi hos alle tre selskapene, men det rammer Lerøy mer enn de andre siden de er tyngre involvert på Vestlandet enn de to andre, sier han.

Til tross for at resultatene er gode, har både Grieg Seafood og Marine Harvest nedjustert sin forventet produksjon for 2018. Dette er det negative med onsdagens fremleggelse, ifølge Bakken.

– Det er på Vestlandet denne nedjusteringen skjer. I sum kan vi si at selskapene ikke har levert som forventet, til tross for at tallene er gode, sier han.

I kvartalsrapportene mener alle de tre sjømatselskapene at markedsutsiktene fremover ser bra ut. Det synet deler Bakken.

– Den totale tilbudsveksten er lav, men etterspørselen er god. Det lover godt for gode priser i 2019, sier han.

Ny rekord for Lerøy

For Lerøy Seafoods del var det forventet at selskapet skulle levere et driftsresultat på i overkant av 1,1 milliarder kroner i andre kvartal. De endte til slutt på 1,020 milliarder.

–Det er ny rekord for Lerøy Seafood for andre kvartal, men det er likevel 10–11 prosent lavere enn forventet. Det er nok avviket i forventningene som gjør at aksjen faller tilbake på børsen i dag, sier analytiker Bent Rølland i SEB.

Han sier de gode resultatene i sjømatnaeringen er drevet av høye priser i andre kvartal, men at flere har slitt med å innfri høye forhåndsforventninger.

Sykdom hos Grieg

Grieg Seafood leverte også rekordresultat i andre kvartal.

– Grieg leverer egentlig ganske som forventet. De slakter noe mer i kvartalet enn forhåndsannonsert. Det er saerlig i Nord-Norge de leverer sterke tall, sier Rølland.

Men også dette selskapet må kutte noe i sin forventede produksjon for 2018. Årsaken er at selskapet har slitt med pankreassykdom (PD) i Rogaland, en virussykdom som rammer bukspyttkjertelen på fisken.

– Det har vaert et rekordår for pankreassykdom i Sør-Norge. Om fisken først får denne sykdommen, sliter den med å ta til seg fiskefôr. Dermed vokser den ikke like mye som den skal. De fleste produsentene velger å slakte fisken tidligere enn planlagt, blant annet for å dempe smittefaren i sjøen, sier Rølland.