Bare en av fire vonde rygger blir operert. Nå er turen kommet til Gunn.
lå tuberkuløse barn årevis til kuring på Kysthospitalet. Gunn Strømmen rusler ned til operasjon på egne ben – og reiser hjem samme uke.
– Jeg har bli-ny-dag, spøker Gunn Strømmen mens fingrene går i strikketøyet.
«FASTER» står det med store bokstaver på skiltet over sengen hennes. Om bare en times tid er ventetiden over for Strømmen. I mellomtiden må hun klare seg uten mat mens hun strikker seg nytt pannebånd.
56-åringen fra Måløy skal gå på egne ben ned til operasjonsavdelingen. Der vil kirurg Eric Kgomotso renske opp i ryggkanalen hennes. Forkalkning og slitasje har satt nervene i klem. Det er flere år siden hun måtte gi seg som hjelpepleier.
Nå er Strømmen leder på en skolefritidsordning og 60 prosent ufør. Målet er å bli så bra i ryggen at hun kan fortsette i jobben – og helst jobbe enda litt mer.
–Jeg er slettes ikke klar for å gi opp arbeidslivet, sier hun bestemt.
«DEN HVITE PESTEN» ble den kalt. Den smittsomme tuberkulosen spredde seg som en sann mare i Norge mot slutten av 1800-tallet. Rundt år 1900 døde over 6000 mennesker årlig av tuberkulose, skriver historiker Egil Ertresvaag i boken som ble gitt ut til 100-årsjubileet for Kysthospitalet i Hagevik.
Tuberkulose tok flere liv den gang enn kreft gjør i dag, hvis vi tar hensyn til folketallet.
Kysthospitalet, som ligger nydelig til ved sjøen i Os, ble bygget for å ta imot tuberkuløse, og da saerlig barn med sykdommen i bein, ledd og lymfeknuter, såkalt skrofulose. Medisiner fantes ikke, så pasientene ble kuret med «passende diet, stadigt ophold i frisk luft samt regelmaessige varme søbad».
Noen ble liggende i årevis. Ertresvaag forteller om åtte år gamle Arthur som døde i 1905 etter 1772 dager på Kysthospitalet. I 1912 lå pasientene i gjennomsnitt ett år på kur.
Den siste turberkulosepasienten gikk ut døren i 1972. Da var Kysthospitalet for lengst omgjort til et spesialsykehus for ortopedisk kirurgi og er en del av Helse Bergen.
I DISSE DAGER markerer Kysthospitalet 125 år og kan skilte med tilfredse pasienter. 97 prosent er i stor grad eller svaert stor grad fornøyd med pleien og behandlingen. Det gode ryktet sprer seg, og folk kommer reisende fra hele landet for å fikse rygger eller skifte ut slitte hofter og knaer.
Langt fra alle ender på operasjonsbordet, understreker sykehussjef Kari Indrekvam.
– Av dem som blir henvist her med dårlig rygg, får ca. en fjerdedel tilbud om operasjon. Tre av fire får råd om først å prøve opptrening.