Ny studie: Karbohydrater er ikke så farlig likevel
Men for Kesia Meyer (28) ble lavkarbo avgjørende for helsen. – Det har vaert bra for meg, sier hun.
Det freser lett fra stekepannen idet Kesia Meyer snur kyllingbitene. På kjøkkenbenken ligger friske grønnsaker, avokado og bønnespirer. Ris, pasta og brød er byttet ut for lenge siden.
– Jeg er ikke redd for poteter, eller karbohydrater for den saks skyld, men lavkarbo er blitt viktig for helsen min, sier hun.
Det har gått ett år siden 28-åringen fra Bergen la om kostholdet til en moderat lavkarbodiett.
– Mange på lavkarbo skyr både fiber og rotgrønnsaker, men dersom karbohydratene er av den rette sorten, tror jeg det er bra. Likevel unngår jeg sukker, mel og andre raske karbohydrater, sier Meyer.
Ikke for vekttap
For Meyer handler ikke lavkarbodietten om vektreduksjon, men om helsen. Hun har irritert tarmsyndrom og ME, og etter å ha prøvd og feilet med ulike dietter, mener hun lavkarbo har fungert best.
– Jeg tror likevel ikke dietten er bra som en ekstrem slankekur, men det jevne blodsukkeret jeg får av å kutte karbohydrater har vaert bra for meg, sier Meyer.
– Jeg fokuserer derfor på hva jeg kan spise, ikke på det jeg ikke kan spise, sier hun.
Fett foran brød
For ett år siden skapte en stor, internasjonal studie oppsikt da den viste til at et kosthold med høyt karbohydratinntak var forbundet med økt dødelighet.
Studien – hvor kostholdet til 135.000 mennesker fra 18 ulike land ble kartlagt – antydet at det var karbohydrater som var roten til dårlig helse, ikke fett.
– Forskningen bygget opp under generelle fobier for karbohydrater. Problemet var at studiet ble feiltolket. Tallgrunnlaget var også hentet fra typiske u-land, hvor karbohydratinntaket er langt høyere enn i Vesten
– der karbohydratinntak da kan vaere en markør for fattigdom og ensidig kosthold.
Det sier Erik Arnesen, ernaeringsekspert og doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.
– Et skjellsord
I en helt fersk studie, publisert i forrige uke (se fakta), kombinerte forskerne den internasjonale
– Dersom karbohydratinntaket var svaert høyt eller lavt, var risikoen større, sier Arnesen.
Frykten for «karbs»
Ernaeringseksperten mener at man ikke skal frykte karbohydrater, men vaere bevisst hvilke karbohydratene man spiser.
– Er man ikke en aktiv idrettsutøver, men en gjennomsnittlig inaktiv nordmann, bør man spise lite mat med store mengder tomme kalorier, sier Arnesen.
Frykten for karbohydrater mener Arnesen dukket opp etter fedmebølgen på 1980-tallet, da folk ble opptatt av å spise mindre fett.
– Kutter man fett, spiser man mer karbohydrater. Men karbohydrater i seg selv er ikke skurken her. Man skal ikke vaere redd for havregryn, sier Arnesen.
Kortere levetid
Studien viste også at de som hadde et lavere karbohydratinntak enn anbefalt hadde fire år kortere levetid, men siden studien ikke kontrollerte hva som ble spist istedenfor, kan den ikke svare på om lavkarbodietter er helseskadelig eller ikke.
– Men det kan se ut som det er et blindspor å vaere opphengt i karbohydratinntaket, dersom det tar fokuset vekk fra helheten i kostholdet, sier Arnesen.
Erik Hexeberg, spesialist i indremedisin og tidligere leder av Kostreform for bedre helse,er ikke enig i at karbohydratene har fått et ufortjent dårlig rykte.
– Studien som Arnesen viser til har ikke tatt høyde for at de som spiste mer fett, og derfor hadde et lavt inntak av karbohydrater, hadde et høyt inntak av transfett da observasjonene ble gjort. Frem til 2009 var innholdet av transfett svaert høyt i maten til amerikanske fastfoodkjeder. Og transfett er vi alle enige om ikke er bra, sier han.
Hexeberg understreker også at for lite fett kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer.
– Det er ingen tvil om at nordmenn spiser for mye karbohydrater. Det er også hovedårsaken til overvekt, sier han.
– Dessverre tviholder myndighetene på det motsatte. Heldigvis kan det se ut som at stadig flere forstår at karbohydratinntaket må ned, og fettinntaket må økes. Spiser man riktig fett, er det ikke helseskadelig, sier Hexeberg.
Helsedirektoratet
Helsedirektoratets anbefalinger er helt i tråd med den nye studien.
– Vi anbefaler grove kornprodukter, langsomme karbohydrater og et redusert sukkerinntak, sier divisjonsdirektør for folkehelse og forebygging i Helsedirektoratet, Linda Granlund.
– Brød og korn inneholder viktige naeringsstoff som er ugunstig å redusere for å erstatte med animalsk fett, slik som mange lavkarbodietter anbefaler, sier hun.
Seinest i fjor ba likevel Helsedirektoratet en uavhengig gruppe fagpersoner om å gjennomgå den nyeste informasjonen om fett og helse.
– Konklusjonen var at våre anbefalinger fremdeles gjelder. Et høyt inntak av mettet fett, øker risikoen for hjerte- og karsykdommer.